AUF har ved fleire høve fått kritikk for sine vervekampanjar.
LES OGSÅ:
No seier ungdom i Bergen at dei har blitt verva då dei trudde dei skreiv under på eit opprop for betre stipendordningar.
– Vi sat ein gjeng og diskuterte i klassen, så kom det ei jente inn og forklarte at det var for å støtte eit stipend for eit eller anna. Eg hadde ikkje tenkt på å bli medlem av eit politisk parti, seier Sjur Folgerø (15).
Han er eit av 271 nye medlemmer fylkeslaget i Hordaland verva i fjor. Det medfører ei auke i medlemstalet på 33 prosent.
Medlemskapen kostar ti kroner.
– Det var veldig billeg, konstaterer Folgerø.
– Vi ønskjer at terskelen skal vera låg
Øystein Hassel, som gjekk av som fylkesleiar i Hordaland AUF i januar, men var leiar under fjorårets kampanje, meiner det står tydeleg på skjemaet dei har delt ut at det gjeld innmelding.
– Ingen skal bli innmeldt i AUF utan å vite kva dei meldar seg inn i, seier han.
– Kvifor er prisen så låg?
– Vi ønskjer at terskelen for å prøve ut politikk, og melde seg inn i eit ungdomsparti, skal vera låg, svarar Hassel.
– Kan hende dei ser det som billege aksjar
Ifølgje leiinga i Hordaland er ikkje verving på ungdomsskulane organisert av dei, men av eksisterande einskildmedlemmar.
Så lenge det går klart fram at dei som blir verva blir med i eit politisk parti, og det dei blir lokka med er reelt, er ikkje den låge kontingenten noko problem, meiner forskarane.
– Det kan vere ein god ting at terskelen er låg for å bli med i eit politisk parti. Viss ein blir dratt med i ung alder, så er sannsynet større for at ein deltek også på eit seinare tidspunkt, seier Jacob Aars ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitskap ved UiB.
Bjarte Folkestad ved Rokkansenteret seier imidlertid at det er mogleg å sjå på vervinga som billeg kjøpt påverknadskraft for politiske parti.
– Samstundes kan det hende ein også ser det som billege aksjar som skal auke i verdi og utviklast til å bli framtidige leiestjerner i partiet, seier Folkestad.
LES OGSÅ: