– Er det foreldrenes bakgrunn eller barnas språkferdigheter som skal telle?

Bergen kommunes oppvekstkomité vedtok i går at det ikke skal være mer enn 70 prosent minoritetsspråklige barn i barnehagene. Ordningen skal først prøves ut i Årstad bydel, og byrådspartiene Høyre og Frp støttes blant annet av Ap, som også ser for seg at ordningen kan utvides.

– Vi gjør dette for å gi barna et best mulig fundament i norsk. Det klarer vi best om vi blander barn, med bakgrunn fra både Norge og andre land, sier skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) til Bergens Tidende.

Hun viser til problemer med språkopplæring i barnehager i Oslo. Skolebyråden i Oslo er imidlertid ikke begeistret over forslaget fra Bergen. Fylkesmannen i Hordaland er heller ikke ubetinget positiv til ordningen.

– Det er noen problemstillinger her som er viktig å få avklart. Det blir en juridisk vurdering vi eller Utdanningsdirektoratet må ta, sier seniorrådgiver Marianne Svege ved utdanningsavdelingen.

– Veldig mye avhenger av hvordan de gjør det

Hun sier forslaget kan kollidere med barnehagelovens krav om likebehandling av barn i opptaksprosessen.

– Det er viktig med etterprøvbare og objektive kriterier for tildeling av barnehageplasser. Det skal likebehandles og gjøres på en skikkelig måte, og det er viktig at kommunen definerer begrepene, slik at foreldrene vet hva som skal til for å få plass, sier Svege.

– På hvilken måte kan et «innvandrertak» komme i konflikt med dette?

– Veldig mye er avhengig av hvordan de gjør det. Kommunen må så langt som mulig konkretisere om det for eksempel er foreldres bakgrunn eller barnas språkferdigheter som skal telle, hvordan språkferdigheter skal måles, og så videre. Alt dette er veldig viktig å få konkretisert, slik at foreldrene vet hva de søker på og vet hva som vil føre til et eventuelt avslag på barnehageplass.

– Kan man komme i en situasjon der foreldre selv må lære opp barna i norsk før de begynner i barnehagen for å få plass til barnet der de ønsker?

– Det vil vi ikke spekulere i. Vi får vente og se hvordan Bergen kommune tenker at dette skal praktiseres, og hvordan de definerer hva som ligger i disse begrepene, sier Svege.

– Målet er at flest mulig skal gå i barnehage

Bergen er den norske storbyen som lykkes dårligst i å få minoritetsspråklige barn inn i barnehagene, ifølge tallene som ligger til grunn for tiltaket byrådet nå vil innføre.

En Fafo-rapport viser at praktiske årsaker dominerer til at innvandrerbarn ikke går i barnehage. Reisevei er blant det som spiller inn.

– All forskning viser at barnehageplass er viktig for denne gruppen. Målet til regjeringen, og sikkert også til Bergen kommune, er at flest mulig skal gå i barnehagen, og at barnehagen er en god språkarena. Så er det kommunen som barnehageeier som må sørge for at dette gjøres på en kvalitativt god måte.

Bergen kommune har i flere år fått kritikk for at mange foreldre har lang reisevei, fordi bydelsvis underdekning gjør at barna får plass i andre bydeler. Seniorrådgiveren understreker at dette ikke er i strid med loven, som sier at det skal tilbys plass innenfor kommunegrensene.

– Hvis mange minoritetsspråklige får lengre reisevei fordi det er «fullt» av minoritetsspråklige i den lokale barnehagen, kan forslaget gi færre, men mer norskdyktige, innvandrerbarn i barnehagene i Bergen?

– Det vil vi ikke mene noe om. Kommunen har et handlingsrom til og et selvstendig ansvar for å finne gode løsninger for språkopplæring innenfor det loven sier, sier Svege.

Seniorrådgiveren sier Fylkesmannen ikke vil gå inn og vurdere de enkelte plasstildelingene, men at de vil vurdere kommunens nye opptakskriterier når disse er ferdig utformet.

– Så får vi se om det dukker opp noen prinsipielle spørsmål enten hos Utdanningsdirektoratet eller oss, sier Svege.