Løy om sommerferien som barn

Forventningene er store til sommerferien. De vanlige spørsmålene er «hva skal du gjøre i ferien?» etterfulgt av «hva har du gjort i ferien?».

– Det er viktig å ha en historie å fortelle, sier Maria.

For alle, på ekte

Maria har sommerjobb i Kongsvinger kommune. Ponnileir og overnattingstur til fjells er blant aktivitetene i sommer.

– Målet er at barna skal smile og le, sier hun, før hun blir overfalt av ei glad jente som vil gi henne en klem.

– Du da, tullejenta, sier 17-åringen og rusket henne i håret.

– Er det min tur nå?

Maria prøver å organisere køen for rifleskyting, men køen går ikke fort nok for alle. Noen begynner å bli veldig utålmodige.

– Alle skal få skyte, men dere må vente på tur!

Mer enn 100 barn er med på denne aktivitetsuka.

– Det som er så bra, er at disse aktivitetene er for alle, helt på ekte. Det er gratis. De som har dårlig råd kan også bli med, til og med maten er gratis. I dag skal vi grille.

Maria tar noen raske skritt og redder en gutt fra å bli kliss klass i bekken noen meter fra køen for rifleskyting.

En historie å fortelle

– Jeg husker selv fra min barndom at jeg løy om hva jeg hadde gjort i ferien, sier Maria.

Det til tross for at hun husker somrene fra barndommen med glede. Hun husker bading, fisketurer, grilling og overnattingsbesøk hos slektninger.

Grunnen til løgnen var at hun ikke syntes badetur til nærmeste strand var spennende nok å fortelle om.

Maria har fortsatt ikke vært på en ordentlig ferie.

– Noen ganger sa lærerne at de som ikke syntes de hadde noe å fortelle, kunne fortelle om drømmeferien.

Det skjedde at drømmeferien ble presentert som virkelighet.

– Flere gjorde det samme. Vi satt der og håpet at vi ikke fikk flere spørsmål om det.

Nesten 100.000 barn vokser opp i familier i Norge som defineres som fattige og tallet er stigende.

De aller fleste av disse har et sted å bo, strøm, mat og klær, men ofte er det ikke penger til særlig mye mer.

– Disse dagene her kan være den viktigste ferieopplevelsen i hele sommer for mange av barna, derfor er det ekstra viktig at alle får en god opplevelse, sier Maria.

Har nesten alltid hatt lite penger

Maria bor i et rekkehus. Det er fint pusset opp i tidsriktige gråtoner. Det står tre sykler utenfor.

Her bor Maria sammen med mamma, en storebror og to småbrødre.

De har bodd her siden oktober i fjor. Da solgte de den store eneboligen de hadde bodd i mange år.

Huset trengte oppussing, men med dårlig økonomi over lang tid ble det et vanskelig prosjekt for familien.

For selv om sommerferien kan være en påminnelse om at man har dårlig råd, er det mange utfordringer som er større enn det i hverdagen til de som ikke har så mange penger.

Mamma Christine Bekkengen byr på boller og kaffe.

– Vi trives veldig godt her. Selv om vi har mindre plass, er vi alle sammen godt fornøyde med den nye boligen, sier Christine.

Tidligere arbeidet hun i barnevernet, men har de siste årene slitt med helsa. Hun håper at hun snart kan komme tilbake til arbeidslivet.

– Vi har nesten alltid hatt lite penger, men vi har klart oss. Barna har i hovedsak hatt det de har trengt. men noen ganger har jeg skjøvet på regninger fordi mat er det viktigste.

Christine mener det er viktig å være åpen dersom man har en vanskelig økonomisk situasjon.

– Det er lettere å få hjelp til å låne ting, kjøpe ting billig eller utsette betalingsfrister, dersom folk vet hvilken situasjon vi er i. Vi deler det vi har og vi har det bra, sier hun.

Nei til kino

17-åringen sier som oftest nei når noen spør henne om hun skal bli med på kino. Hun synes det er for dyrt, film kan hun se hjemme.

– Jeg har en veldig snill mamma som vet hvordan det er å være ungdom. At det er viktig å ha noe å gjøre. Noen ganger gir hun meg penger til kino, men jeg synes det er mye bedre å bruke dem til noe annet, som ekstra mat eller et klesplagg. Da hender det at vi nesten begynner å krangle om det. Jeg pleier å vinne, sier hun og smiler.

Maria har i flere år allerede tatt noen småjobber for å tjene egne penger.

Hun er barnevakt i nabolaget og synger i kirken i konfirmasjoner, brylluper og begravelser.

Til høsten skal hun begynne på musikklinja på videregående.

Hun gleder seg til det.

– Når hun øver til en opptreden, er det som å få en konsert hjemme i stua. Hun er skikkelig flink, og jeg sier ikke det bare fordi jeg er mamma`n hennes altså, sier hun og gir datteren en klem.

Maria blir litt flau av alt snakket til mamma og dytter henne vennlig unna.

Ingen skam å være fattig

Maria skammer seg ikke over å ha så lite penger at familien havner i kategorien fattig.

– Det er utrolig kjipt selvsagt. Mange klager over at de ikke har penger, men for oss er det snakk om at vi kanskje har null kroner. Vi kan oppleve stor glede over at mamma klarer å skrape sammen 100 kroner til en bursdagsgave, slik at en av lillebrødrene mine kan gå i bursdag.

Maria har opplevd å ikke ha sykkel når klassen skal på sykkeltur. Hun har gått bakerst sammen med læreren. Gått den lange veien som var ment som en sykkeltur.

– Selv om jeg aldri kan huske at jeg har skammet meg eller syntes det var flaut, vet jeg at andre i samme situasjon som meg gjorde det. Noen ble heller hjemme den dagen.

De med lav inntekt mer utsatt

– Barn som vokser opp i vedvarende fattigdom, føler seg ofte utestengt fra det sosiale livet. Det kan føre til negativ utvikling, sier Tormod Bøe, som er psykolog og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Norsk forskning viser at det er sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og lav kroppshøyde, overvekt, atferdsproblemer, læringsvansker, dårlig språkutvikling, søvnvansker, psykosomatiske plager og ADHD-diagnoser.

Lista er lang med negative konsekvenser.

Bøe har forsket spesielt på det med psykiske problemer og lav inntekt i barnefamilier.

– Det er stressende og belastende ikke å vite om man har nok penger, det er til å bli syk av. Foreldrene i mange av disse familiene er bekymret og utslitte. Negative oppdragelsesstrategier kan bli en konsekvens av dette, sier Bøe.

Mammaen til Maria kjenner seg igjen i dette.

– Det er alltid noe å bekymre seg for. Det er stressende å være i den situasjonen lenge. At det får dårlige konsekvenser for mange, er ikke så rart. For min del har jeg alltid tro på at det ordner seg. Til nå har det slått til, men det er nok viktig å tro på det for å holde seg oppe. Vi finner styrke i troen på Gud. Vi har det tross alt bra, sier Christine.

Penger hjelper på problemer

Studier fra Norge viser at barn med negativ utvikling klarer seg bedre på alle måter i de periodene familien deres har bedre økonomi.

Forskere i USA hadde et prosjekt i et indianerreservat der de sosiale problemene var store.

Mens prosjektet holdt på, ble det bestemt at det skulle bygges et kasino i området.

Det førte til at flere av innbyggerne fikk penger etter å ha solgt grunn til utbyggerne.

De som fikk penger, fikk mindre problemer enn de andre i området, selv om alle andre faktorer var de samme som tidligere. Det kommer fram i "Smoky Mountains Study of Youth"

– Å finne tiltak som utjevner forskjellene er viktig, slik at alle kan delta i fritidsaktiviteter, bursdager og det sosiale livet forøvrig, sier Bøe.

Nå er det lagt til rette for at flere enn før kan gå i barnehage med gratis kjernetid for enkelte grupper.

Mye tyder på at det hjelper.

– Vi må finne gode systemer som ikke føles stigmatiserende, sier Bøe.

Han mener at det foregår mye godt arbeid flere steder, men at de ikke er satt i system, men at innsatsen stort sett er lagt til enkelte ildsjeler.

– Å heve barnetrygden til et nivå som tilsvarer dagens kostnadsnivå kan være et konkret tiltak som hjelper mange, sier Bøe.

• Les også: Unicef: Antall fattige barn kan reduseres med 27 prosent

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) delte i år ut nesten 164 millioner kroner til kommuner, organisasjoner og andre som ønsker å sette i gang tiltak.

I løpet av 2016 skal NAV dele ut 44 millioner kroner til å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier.

– Fattigdom har mange ansikter

– Det er ofte vanskelig å vite hvem de fattige er. Hadde vi visst mer om det, kunne vi ha hjulpet flere, sier Hanne Stolt Wang, rektor ved Vennersberg skole i Kongsvinger.

En levekårsundersøkelse gjort i Kongsvinger kommuneviste at det er store levekårsutfordringer i hele kommunen.

På bakgrunn av det ble det satt i gang et prosjekt.

– Vi jobber nå for å dele gode tiltak, utvikle nærmiljøet fysisk og for å få bedre læringsresultater, sier Stolt Wang, som er prosjektleder.

Mottoet for prosjektet er "aktivitet skaper vennskap og mestring".

– Aktivitet og sosialisering er viktig for barn, men de har en enorm lojalitet til foreldrene sine. Vet de at penger er et problem, kan de si at jeg de ikke vil bli med på fotballaget fordi det koster penger. Det opplever vi ofte.

I prosjektet jobbes det for at alle skal få være med uavhengig av økonomi.

Et av tiltakene er Bua som ble etablert tidligere i år. Der kan alle som vil låne sport- og fritidsutstyr gratis.

• Les også: Sportsutstyr til låns etter bibliotekprinsippet

– Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for å gjøre at forskjellene mellom fattig og rik blir mindre. Det er for enkelt å si at dette ikke er mitt ansvar, men dette er et ansvar vi må hjelpe hverandre med, sier Stolt Wang.

Tilbake i aktivitetsleiren lekes det og dagen går mot slutten.

– Skulle du ønske at de som har god råd tenkte på dem som ikke har så mye, slik at kravet til bursdager, ferier, klær og utstyr ikke ble så stort for mange?

– Alle må kose seg med det de har. Jeg har det kjempefint og nyter det jeg har, sier Maria

Hun håper hun har nådd målet sitt i dag.

– Mange barn smiler og ler her i dag. Håper de har fått en fin historie å fortelle fra sommerferien, som er helt sann, sier Maria.