– I Norge ville de gi meg antidepressiva

Lite vitner om nakkesmerter og beintøffe våkenetter i den varme junihagen på Lillehammer. En høyreist mann i slutten av 50-åra nærmest løper rundt. Ved husveggen står en lift klar til bruk. Johnny skal beise huset sitt selv i sommer.

– Jeg har fått livet tilbake. Jeg har ikke ord, sier Johnny Mellemberg.

19 år med intense smerter er over. Takket være en blytung maskin i London.

Falt to meter

Det hele startet en junidag for nøyaktig 19 år siden. Johnny var på jobb for renovasjonsselskapet GLØR på Lillehammer. Han skulle gjøre vedlikehold på en lastebil.

– Jeg husker jeg sto i ei kran. Plutselig falt jeg ned på lastebilen under meg. Det var vel et fall på rundt to meter. Hodet havnet utenfor kanten og nakken ble dratt veldig langt bakover, forklarer Johnny.

Etterpå ble han svimmel og stiv i kroppen, men ikke mer enn at han klarte å komme delvis tilbake i jobb. Men med andre arbeidsoppgaver enn tidligere.

– De første årene var smertene til å leve med, og jeg klarte sove noen timer på natta. Men etter hvert dro det seg til, forteller Johnny.

–​ Hvilken hjelp fikk du?

– Det ble tatt røntgen av meg, men uten at det ga noe klart svar på hvilke skader jeg hadde fått. Jeg fikk for det meste tilbud om smertestillende og fysioterapi.

– De ville gi meg antidepressiver

Johnny prøvde etter hvert 8–9 fysioterapeuter og fikk ulike råd. Noen mente han burde sitte mer, andre foreslo slyngetrening. For seks år siden tiltok smertene ytterligere og han klarte ikke lenger sove om natta.

– Det var så vondt å ligge, og enda verre å sitte. Jeg var nødt til å gå rundt for å holde smertene noenlunde i sjakk. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har stått ved soveromsvinduet og sett ut i hagen her. Det har vært forferdelig, sier Johnny.

Det ble så ille at Johnny ble anbefalt nerveblokkering ved Ullevål sjukehus. Det skulle ta bort smertene hans.

– Nerveblokkeringa var den siste krampetrekningen fra norsk helsevesen. Men det ble heldigvis ikke noe av. Jeg hadde risikert å bli lam i armene. Jeg ble også tilbudt antidepressiver for å takle smertene. Men jeg ville ikke ha det. Det eneste jeg ville var å finne årsaken til nakkesmertene og få riktig behandling.

Etter hvert ble det slitsomt å møte folk. Han var så sliten etter måneder og år uten ordentlig søvn.

– Det ble vanskelig å snakke med andre, og jeg begynte å lure på om det var noe veldig galt med meg. Jeg så ikke bra ut, forteller 57-åringen.

Han begynte å søke etter hjelp andre steder. Han leste alt han kom over på nettet og oppdaget til slutt et firma i Stavanger.

Følger pasienter til England

Firmaet han fant er det Mari-Ann Sæle som driver. Hun startet det i 2013 fordi hun har gjort sine egne erfaringer.

– Jeg ble operert for prolaps i Norge, men tok bilder i London og gjennomgikk en vellykket behandling i Newport i etterkant. Jeg har vært bra siden. Det gjorde at jeg bestemte meg for å ta opp lån på huset mitt for å kunne hjelpe andre å få hjelp, sier Sæle.

Nå formidler hun helsehjelp til andre nordmenn.

– De som ber om hjelp er mennesker som har gått i ring i helsesystemet i Norge i mange år. De føler ofte at de ikke blir trodd og i tillegg er det ikke funn på MR. Dette er siste sjanse for å finne ut av hva som feiler en, sier Sæle.

Hun tar dem blant annet med til Medserena Upright MRI Centre i London. Flyreise og overnatting ordner hun også. Men de som drar må betale alt selv – ingenting dekkes i Norge.

I januar ble Johnny fra Lillehammer med på en slik tur.

– Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å tape. Så jeg pakket kofferten og dro til London en kald dag i begynnelsen av januar, forteller Johnny.

Allerede på Gardermoen møtte 57-åringen flere «likesinnede». Mennesker med vonde rygger og nakker. Som ikke visste hva de skulle gjøre med smertene sine og som hadde gitt opp å få hjelp i Norge. I London ble de alle undersøkt i en åpen MR-maskin. En maskin som du ikke trenger ligge i og som ikke finnes i Norge i dag.

– Jeg kommer aldri til å glemme det. Jeg ble undersøkt i en åpen MR-maskin i nøyaktig en og en halv time.

En time senere ramset professor Francis Smith ved klinikken opp alle skadene han hadde sett i nakken hans.

– Det var mye, men jeg var bare glad. Nå visste jeg hva som feilet meg. Og det beste av alt – han sa de kunne hjelpe meg!

Smith forteller at den åpne MR-maskinen kom rundt 2002 og at den har vært mest i bruk i USA.

– Jeg installerte den første åpne MR-maskinen i Europa. Det var i Aberdeen i 2002, skriver Smith til NRK.

Han forklarer hva som gjør at den åpne MR-maskinen fungerer så godt når det skal stilles en diagnose.

– Ved å bruke en oppreist skanner er det mulig å ikke bare undersøke ryggvirvlene C1 og C2, men også krysset mellom hodet og nakkesøylen. Ved hjelp av høyoppløselige MR-bilder er det videre mulig å påvise de små leddbåndene som holder atlas og aksen i posisjon, og se om de har blitt skadet, sier Smith.

Men maskinen er dyr og den er tung. NRK har kontaktet helsedirektoratet i Norge og alle helseforetakene. Ingen har maskinen, og ingen vurderer å skaffe en.

Klinikkleder i Oslo: – Vi har ingen planer om ta inn åpen MR

Det er de regionale helseforetakene som selv avgjør hvilket utstyr de vil prioritere ved sjukehusene.

– Hva slags utstyr som skal kjøpes inn og hvilken behandling som skal tilbys er det enkelte HF (RHF) som beslutter. Helsedirektoratet bestemmer ikke hva slags utstyr som skal anskaffes, sier Marit Endresen, avdelingsdirektør i avdeling for medisinsk utstyr og legemidler i Helsedirektoratet.

Ved Oslo universitetssykehus jobber landets fremste innen radiologi. Hans-Jørgen Smith er klinikkleder ved klinikk for radiologi og nukleærmedisin.

– Vi er godt kjent med denne MR-maskinen som kan undersøke pasienter i stående stilling, og det stemmer at den ikke finnes i Norge. Det er godt dokumentert at stående (eller sittende) stilling påvirker plassforholdene i spinalkanalen (ryggkanalen). For eksempel hos pasienter med isjias kan man i enkelte tilfeller få fremstilt en nervekompresjon som ikke er tydelig i liggende stilling. Det er bare stående MR som kan vise slike endringer fra liggende til stående stilling, sier Smith.

Likevel er det uaktuelt å skaffe en slik maskin til sjukehuset i Oslo.

– MR-undersøkelse i stående stilling kan være nyttig hos noen utvalgte pasienter, men denne spesielle maskinen er lite egnet for det store flertall av pasienter ved et sykehus som OUS. Vi har derfor ingen planer om å anskaffe utstyret, sier Smith.

Den samme beskjeden gir kommunikasjonsavdelingene ved andre helseforetak i Norge til NRK.

Mari-Ann Sæle er ikke overrasket over svarene.

– Igjen så hører jeg at vi i Norge ikke forstår betydningen av en topp kvalitetsmaskin. Det står flere av disse i Europa som kjører fulle dager med pasienter av alle slag. I Norge regner man med at ca. 3000 nye tilfeller av nakkeskader per år. Dette alene ville booket opp maskinen mye av tida om alle fikk tilgang på en skikkelig undersøkelse, mener Sæle.

– Dessverre er det svært lite publisert dokumentasjon. Jeg har nok ingen tro på at alle nakkeskader vil trenge en stående MR-undersøkelse, sier Smith.

– Skulle ønske jeg hadde gjort det før

Tre uker etter London-turen i januar reiste Johnny til Newport i England for å få kiropraktorbehandling. Her ble det utført atlaskorrigering, som vil si at ryggens øverste ledd i nakken justeres.

– Jeg har vært skakk i 19 år, men etter behandlinga ble jeg gradvis rettere igjen. Og smertene forsvant! Nå kan jeg sove igjen, forteller Johnny.

Totalt har han brukt over 80.000 kroner på turene til England. Han får ikke dekket noe av det i Norge.

– Men det har vært verdt hver krone. Jeg føler jeg har vunnet i tipping. I Norge er innviklinga større enn utviklinga. Jeg er så glad for å ha fått tilbake livet mitt.

Nå ringer folk til Johnny fra alle kanter for å høre om behandlinga i London. Johnny svarer dem gjerne. Men aller helst vil han opp i liften han har leid for å beise ferdig huset sitt. Uten hjelp.