Tett på hverdagen til yngre demente

Hva skjer med relasjonene mennesker imellom, når minnene forsvinner? Det spørsmålet tok dokumentarfilmskaper Ragnhild Nøst Bergem med seg bak kameraet.

Ragnhild Nøst Bergem

Ragnhild Nøst Bergem valgte å følge tre yngre demente og deres pårørende til sin avslutningsfilm på tv-fag ved Høgskolen i Lillehammer i vår.

Foto: Privat

– Jeg hadde deltidsjobb på en avdeling for yngre demente, der jeg ble kjent med Siri som er med i filmen. Da tenkte jeg at her er det en historie jeg vil fortelle en gang.

27. september er det premiere på dokumentaren «Husker du meg», regissør Ragnhild Nøst Bergems bachelorfilm i dokumentarfilmregi ved Høgskolen i Lillehammer. I filmen ser hun nærmere på hvordan relasjoner påvirkes når minnene svekkes og forsvinner.

– Også mange fine øyeblikk

I 2013 var mellom 2.000 og 3.000 personer under 65 år diagnostisert med en demenslidelse.

– Med demenssjukdommen som fellesnevner ønsket jeg å lage en film om relasjoner. Om relasjoner som kanskje ble forandret av en sjukdom, men som likevel ville fortsette, sier Bergem.

De tre hovedpersonene har ulike varianter av demens og befinner seg på ulike stadier.

– Sjøl om utgangspunktet ikke er så greit, har de fine stunder og øyeblikk. Det har vært viktig for meg å få frem.

Fra filmen "Husker du meg?"

Halvor Løkken beskriver det som et sjokk da kona Siri fikk demens i en alder av 38 år. Klipp fra filmen.

Foto: Ragnhild Nøst Bergem

Håkon var bare 18 år da moren fikk diagnosen demens

Samarbeid med pårørende

Hun var veldig opptatt av at alle pårørende forsto dette og at de samtykket til at hun fikk filme så tett på. Den tilnærminga var mye av årsaken til at Halvor Løkken sa ja. Kona Siri fikk påvist demens i slutten av tredveåra.

– Jeg hadde sett en del av det Ragnhild hadde laget tidligere, og i tillegg kjente hun Siri gjennom jobben. En annen faktor er behovet for fokus på at dette er en sjukdom som også rammer unge folk. De trenger annen tilrettelegging enn eldre folk, forteller Løkken.

Å gradvis miste en man er glad i er smertefullt, og å eksponere seg kan være tøft, men de involverte er fornøyde med filmen, forteller Bergem.

– Tilbakemeldingene fra pårørende har vært gode, og de har sagt at jeg har behandlet deres kjære på en verdig måte. Det har vært en veldig sterk opplevelse, jeg er veldig imponert over dem som står i dette hver dag.

Andre behov og utfordringer

Elisabeth Skarderud

Daglig leder i Nasjonalforeningen for folkehelsen i Hedmark og Oppland, Elisabeth Skarderud.

– Den største andelen av demensrammede er mellom 75 og 80 år. I denne sammenhengen er du ung som 65-åring. Disse menneskene har ofte helt andre behov og utfordringer, som små barn, mer aktivitet og full jobb, sier Elisabeth Skarderud, daglig leder i Nasjonalforeningen for folkehelsen i Hedmark og Oppland.

Den frivillige organisasjonen jobber med demens og hjerte- og karsykdommer. Lokallagene arrangere blant annet pårørendeskoler i forbindelse med demens.

Mange kan gå med sjukdommen ei stund før de skjønner hva som skjer, forteller hun.

– De tidlige tegnene kan også være tegn på andre ting, som stress. De fleste går ikke til lege etter en periode der du glemmer mye.

Med demenssjukdommen som fellesnevner ønsket jeg å lage en film om relasjoner. Om relasjoner som kanskje ble forandret av en sjukdom, men som likevel ville fortsette.

Ragnhild Nøst Bergem, doumentarfilmskaper

Se traileren til dokumentaren her: