Håkon var bare 18 år da moren fikk diagnosen demens

Håkon Søderholm sitter i sofaen hjemme i Øyer. Han klimprer på en gitar, mens han synger Coldplays «Fix You» og tenker på sin mor og hvordan han gjerne skulle ha reparert henne.

Håkon er bare 21 år, men har i flere år hatt en mor med diagnosen demens.

– Mamma ble borte

Ikke alle som blir gamle får demens, og det er heller ikke bare eldre som rammes. Hvert år er det i gjennomsnitt én i hver kommune som får demens før fylte 65. I dag er det 70.000 demente i Norge.

I år går innsamlingen fra Årets tv-aksjon til Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken.

For Håkon har det vært tøft å se moren forandre seg.

– Den mammaen jeg hadde, den personen hun var, ble veldig fort borte. Sjøl om hun var der, sier Håkon til NRK.

• Les også: Stadig fleire unge blir demente
  

Det har alltid vært et tett forhold mellom Håkon og hans mor og han minnes mange gode år i oppveksten, men for noen år siden forandret alt seg.

Da han gikk det siste året på ungdomsskolen merket han at alt ikke var som det skulle med moren og for tre år siden fikk hun diagnosen demens. Da var moren 38 år gammel og høgskolelektor.

SE VIDEO:

Ble sint på henne

I starten skjønte han ikke hva som skjedde med henne når hun kunne komme inn på rommet hans flere ganger i løpet av kort tid.

– Hun kom inn, og jeg sa kan du gå ut, og det gjorde hun. Fem minutter senere kom hun inn igjen. Da det skjer gang på gang så ble jeg jo veldig irritert. Jeg ble ofte sint på henne, når sånne ting skjedd. I ettertid fikk jeg dårlig samvittighet, sier Håkon.

Og dårlig samvittighet og skyldfølelse har han hatt i mange år. Ekstra tøft var det da han gikk på videregående.

– Du visste ikke om du skulle snakke om det, hva du skulle gjøre, hvor du skulle gjøre av deg, du blir sint, du vil være alene og det endte med at jeg holdt meg for meg sjøl.

• Les også: Erstatter angstdempende med sang
• Les også: Bruker hunder i demensbehandling
• Les også: Fant ikke klasserommet

Dele vanskelige tanker med andre

Det ble et vendepunkt for Håkon da han traff pårørende i samme situasjon. Endelig kunne han dele tanker han skammet seg over med andre.

Tanker han blant annet hadde om at det kanskje hadde vært lettere om hun hadde vært død.

– For å være pårørende til den som har demens ... det er nok en av de verste sykdommene du kan komme borti. På grunn av alt du må igjennom, tida det tar og hvordan det ender. For det går bare én vei.

Moren bor i en omsorgsbolig i Lillehammer. Og når han besøker henne går de ofte på turer. Da er det 21-åringen som må passe på moren. Noen ganger er besøkende hos moren vanskeligere enn andre ganger.

– Det er vondt å se henne sånn. Det er det jo hver gang, men noen ganger er det ting som gjør at det blir verre. Andre ganger så ser man ikke de tingene.