Norges tørreste kommune ber staten om bistand til flomsikring

Skjåk i Oppland er på grensen til å bli kategorisert som ørken, men ser seg nå likevel nødt til å søke om midler til flomsikring.

tørke skjåk

TØRT: I gjennomsnitt regner det bare årlig 278 millimeter i Skjåk kommune som ligger lengst nord i Ottadalen i Oppland. Faktisk kan Skjåk nesten defineres som en ørken, der kravet er mindre enn 250 millimeter nedbør i året.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Bakgrunnen er naturkatastrofen som ramma kommunen i fjor høst og der flommen gjorde enorme skader. Det var avisa Fjuken som først meldte om denne saken.

– NVE har allerede bidratt med over 20 millioner kroner i Skjåk og har i dag krisetiltak der oppe, sier Martin Brittain i NVE til NRK.

Nå søkes det om bistand til flomsikring av industriområdet i sentrum av kommunen, ved tettstedet Bismo.

Er egentlig tilnærmet ørken

Flom i Skjåk

EKSTREMT: Slik så det ut i Skjåk da flommen sto på sitt verste i fjor.

Foto: Even Lusæter / NRK

Skjåk er det tørreste stedet i hele Norge. I gjennomsnitt regner det årlig 278 millimeter i kommunen, som ligger lengst nord i Ottadalen i Oppland. Til sammenligning har Oslo har en årsnedbør på 763 mm.

Faktisk kan Skjåk nesten defineres som en ørken, der kravet er mindre enn 250 millimeter nedbør i året.

Likevel opplevde innbyggerne en kjempeflom for under ett år siden, etter smelting av enorme snømengder i høyfjellet. Situasjonen kommunen opplever nå er kritisk, mener ordføreren.

– Dette er en håpløs situasjon. Bismo er et område hvor vi har mye industri og må sikres så raskt som mulig. Vi har ikke kompetanse til det selv og trenger bistand, sier ordfører Elias Sperstad.

Elias Sperstad, Skjåk-ordfører

ORDFØRER I SKJÅK: Elias Sperstad.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Hva betyr denne konkrete flomsikringen i kroner og øre?

– Vi har ikke sikre tall enda, men kostnadsbildet tilsier i underkant av 50 millioner kroner. Her håper vi på en egenandel på ned mot 20 prosent, noe som uansett er hard kost for en liten kommune som Skjåk, sier Sperstad.

Skiftende klima bekymrer

NVE på sin side kan ikke gi ut noen lovnader enda, da de må prioritere søknaden sammen med andre og ta hensyn til budsjett.

– Flommen i fjor høst var ikke normal. Det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje, men vi kan ikke utelukke at det skjer igjen, sier Brittain i NVE.

Bakken i Skjåk

SLÅR SPREKKER: Det er lite som tyder på naturlig fukt i Skjåk, og bøndene der bruker kunstig spredning av vann.

Foto: NRK

Ordføreren i Skjåk føler seg sikker på økonomisk bistand når søknaden er ferdigbehandlet.

– Jeg føler meg sikker på at vi får gjennomslag her. De er godt kjent med situasjonen, og jeg tenker at de vil gå raskt i gang med dette, sier Sperstad.

Det er ikke bare Skjåk som har blitt rammet av flom i løpet av de siste årene. Også Kvam i Oppland opplevde ekstreme skader i 2011 og 2012. Dette skjedde på steder med små vassdrag, som i utgangspunktet ikke skulle utgjøre noen stor fare.

– Føler dere at kartleggingen og risikovurderingene er gode nok i dag?

– Ja. Med de usikkerhetene et fremtidig klima medfører, vil jeg påstå det, sier Brittain.