Hopp til innhold

Økokrim vil straffe Hias for kloakkutslipp

Økokrim mener det store kloakkutslippet i Mjøsa fra Hias-anlegget i Stange for snart to og et halvt år siden bør straffes.

Mjøsa

KLOAKKUTSLIPPET: Over 30.000 kubikkmeter kloakk fra Hias sitt renseanlegg i Sandvika endte rett i Mjøsa i mars 2012. Nå ender saken i lagmannsretten.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK

Det skriver Hamar Arbeiderblad i dag. Det var i mars i 2012 at over 30.000 kubikkmeter kloakk fra Hias-anlegget i Sandvika gikk rett i Mjøsa. Selskapet fikk et forelegg på én million kroner for brudd på forurensningsloven som de nektet å vedta, og ble senere frikjent i tingretten.

Men Økokrim, som har tatt over saken, mener at dette er en nasjonal og prinsipiell sak og har anket dommen til lagmannsretten.

– Tingretten fant at Hias hadde brutt forurensningsloven på flere punkt, men frikjente foretaket for straff. Det er en avgjørelse Økokrim er uenige i. Det er viktig at også et offentlig foretak kan straffes for lovbrudd, sier politiadvokat Inge Svae -Grotli i Økokrim til Hamar Arbeiderblad.

Administrerende direktør på HIAS, Morten Finborud

TIl HØYESTERETT? Administrerende direktør i Hias, Morten Finborud, sier til NRK at han ikke utelukker at utslippssaken fra 2012 går helt Høyesterett.

Foto: Halvor Mykleby

Kan ende i Høyesterett

Administrerende direktør i Hias, Morten Finborud, sier til NRK at han ikke utelukker at utslippssaken fra 2012 går helt Høyesterett.

– Det er en sak der det finnes lite rettspraksis, og påtalemyndigheten og Hias er uenige om konsekvensene av de hendelsene som har skjedd. Og da er det ikke unaturlig at det blir løftet til en høyere rettsinstans for å få fastsatt rettspraksis på området, sier Finborud.

Han mener det er viktig for bransjen som helhet å få fastsatt hvilke krav til aktsomhetsnivå som faktisk gjelder.

– Det var stort utslipp, men Mjøsa er også stor. Som NIVA sier, så hadde det ingen vesentlig betydning for vannkvaliteten i Mjøsa verken på kort sikt eller lang sikt, sier Finborud.

En belastning for selskapet

Administrerende direktør mener at kostnadene for selskapet har vært store som følge av utslippssaken og den påfølgende rettsprosessen.

– De som jobber med dette til daglig synes ikke det er spesielt morsomt. Og heller ikke å få den oppmerksomheten og de rundene som er ganske krevende for organisasjonen. I tillegg har vi direkte kostnader på advokathonorarer, som jeg ikke skal si eksakt hva er , kanskje 2-300.000 kroner, sier han.

Ifølge Finborud kan man aldri bli 100 prosent sikker på at uhell ikke inntreffer.

– Vi har jobbet knallhard i 40 år for å holde Mjøsa ren, og det gjør vi fortsatt. Det er klart at vi blir lei oss når noe slikt noe skjer. I en sånn bransje som vi driver i kan man aldri ha 100 prosent sikkerhet. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt heller. Så skal vi selvfølgelig fortsette å jobbe hardt for å unngå slike ting i fremtiden, sier Finborud.

Rettssaken kommer opp i Eidsivating lagmannsrett 14. januar neste år.