Mistet to hus i flom: – Burde fått beskjed om å bygge et annet sted

Forsikringsselskapet truer med å gå til sak dersom ikke kommunen betaler for Helge Hansens ødelagte hus.

Helge Hansen viser hvor høyt vannet gikk

MISTET HUSET TO GANGER: Helge Hansen fra Kvam mistet huset to ganger i storflommer i løpet av bare tre år. Her viser han hvor høyt vannet gikk da Storåa flommet over i 2013.

Foto: NRK

Flommen på Kvam førte til store ødeleggelser i 2013

ENORME ØDELEGGELSER: 200-årsflommen i elva Storåa gjorde store skader på Kvam i 2013.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Helge Hansen på Kvam i Gudbrandsdalen stolte på kommunen da han fikk beskjed om at det var trygt å bygge på samme tomt etter huset ble tatt av flom i 2011.

Bare to år senere ble det nye huset tatt av vannmassene.

– Vi får håpe at vi slipper flere flommer nå, sier Helge Hansen.

I vinter kunne han og kona Unni Tove Hansen endelig flytte inn i ett nytt hjem. Men forsikringsselskapet nekter å betale naturskadeerstatning for det siste huset som ble ødelagt av flom.

Selskapet mener det er Nord-Fron kommune sitter med erstatningsansvaret, fordi ekteparet Hansen ikke burde fått tillatelse til å bygge i det samme området.

– Jeg så veldig svart på det hele

Ekteparet Hansen var på hytta da bygda ble rammet av storflom i 2011. Familie og naboer ringte ekteparet og fortalte om at elva i nærheten av hjemmet deres hadde begynt å stige.

Til slutt ble den til en monsterelv. Vannstanden steg med flere meter. Huset og eiendommen ble totalskadet.

Etter storflommen i 2001 fikk de mange familiene som hadde fått ødelagt hjemmene sine beskjed fra Nord-Fron kommune beskjed om at det var trygt å starte oppbyggingsarbeidet på samme sted. Området skulle nemlig rassikres.

– Vi deltok på et felles møte med kommunen hvor vi ble informert om hvordan sikringsarbeidet skulle gjennomføres, og fikk se plantegningene for flomsikringen, sier Terje Hansen.

I 2012 kunne ekteparet Hansen flytte inn i sitt nye hus. Men bare elleve måneder senere ble det nye huset skadet under en ny stor.

250 personer måtte evakueres. Ødeleggelsene var enorme. Flere familier hadde mistet hjemmene sine for andre gang i løpet av bare tre år.

– Det var vondt å se på. Huset vårt var helt nytt, og vi hadde så vidt kommet i orden igjen etter at flyttet inn. Jeg så veldig svart på det hele, forteller Hansen.

Helge og Unni Tove Hansen mistet huset i flom to ganger på to år.

Flommen som tok huset til Helge og Unni Tove Hansen skulle være en 50- eller 200-årsflom. Men under ett år etter at det nye huset sto ferdig kom flommen en gang til.

– De burde sagt at vi måtte bygge et annet sted

Familiene hadde stolt på kommunen, da de fikk beskjed om at det var trygt å bygge opp igjen husene før flomsikringsarbeidet var ferdig.

– Vi skjønner jo at folk kan synes det er rart at vi bygde opp igjen på det samme stedet. Men kommunen sa at de skulle flomsikre området, sier Hansen mens han viser området hvor hjemmet deres tidligere har stått.

Flomsikringsarbeidet var nemlig ikke ferdig før 200-årsflommen på Kvam i 2013. Årsaken var manglende finansiering.

Dersom sikringsarbeidet hadde vært ferdig, hadde ikke vannmassene nådd opp til tomta til ekteparet.

Hansen mener Nord-Fron kommune heller burde ha gitt familiene klar beskjed om at de ikke fikk lov til å bygge opp igjen husene sine før flomsikringsarbeidet var helt ferdig.

– Det hadde vært bedre enn at vi legger så mye arbeid i å bygge nytt for så å måtte se på at det samme skjer en gang til, forklarer Hansen.

Riktig avgjørelse

Etter den andre 200-årsflommen i løpet av to år snur Nord-Fron kommune. De bestemmer seg for å nekte folk å bygge opp igjen husene sine før sikringsarbeidet blir ferdig neste år.

De flomrammede familiene begynte å se etter nye tomter. Til slutt tilbudde kommune flere familier nye tomter i sentrum av Kvam.

På spørsmål fra NRK om kommunen burde ventet med å gi byggetillatelse allerede i 2011 sier ordfører Olav Røssum (Sp) at avgjørelsen var riktig i forhold til kunnskapen de satt på da.

– Det var mange gode grunner til at vi gjorde som vi gjorde den gangen. Hadde det vært faglige vurderinger som tilsa at det hadde vært farlig i gi byggetillatelser mens flomsikringsarbeidet pågikk, så ville kommunen fått klar beskjed om det, sier ordføreren.

Ordfører Olav Røssum (Sp) i Nord-Fron

USANNSYNLIG: Ordfører i Kvam, Olav Røssum, sier de ga byggetillatelse før sikringsarbeidet var ferdig fordi det var usannsynlig at det skulle komme en ny 200-årsflom i løpet av to år.

Foto: NRK

Vil ikke betale erstatning

Men det er ikke forsikringsselskapet til familien Hansen enig i. De vil ikke utbetale naturskadeerstatning for huset som ble ødelagt i 2013. Selskapet har truet med å gå til sak mot Nord-Fron kommune, dersom kommunen ikke betaler erstatningen.

– Vi mener at kommunene har et stort ansvar for å forebygge skader og passe på at utbygging kun blir tillatt, der det er sikre områder. Ved at vi har en sak mot kommunen sier noe om det vi mener her – at ansvaret hører hjemme hos kommunen, sier Bjarne Aani Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige.

Bjarne Rysstad

KOMMUNENE MÅ TA ANSVAR: Informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige mener kommunene må ta mer ansvar for å hindre naturskader framover.

Foto: Gjensidige

For forsikringsselskapet er nemlig ikke familien Hansen et enkelttilfelle. Derfor har det nå blitt en bevisst strategi fra selskapets side å opptre som en vaktbikkje for kommunene.

Bare Gjensidige alene har mellom 200–300 regress-saker mot kommuner hvert år knyttet til værrelaterte skader. Selskapet mener kommuner innvilger byggetillatelser i områder hvor det ikke er trygt å bo.

– Halvparten av kommuner med rasfarlige områder, bekrefter at disse er bebygget. Da er det opp til kommunene å gjøre tiltak slik at man sikrer at de som bor der, kan bo trygt, sier Rysstad.

Erstatninger for naturskader femdoblet

For bare de fire siste årene har naturskader kostet samfunnet mer enn noen gang. Fra 2011 fram til i dag har Gjensidige utbetalt 400 millioner kroner i naturskadeerstatning i snitt per år.

I de sju foregående årene, fra 2004 til 2010, var utbetalingene gjennomsnittlig bare på drøyt 80 millioner kroner, en sjettedel av de siste fire årene. (Se tabell)

Stor økning i utbetalinger på grunn av naturskade

Naturskadeutbetalinger fra private forsikringsbyråer i 1000 kroner. Kilde: Finans Norge

Rysstad sier det til slutt kan ende met at forsikringsbransjen rett og slett nekter å forsikre noen områder. Det kan bety at folk ikke kan ta for gitt at de kan bo hvor de vil i fremtiden.

Tilbake hos familien Hansen på Kvam håper de at de aldri mer må oppleve å miste et hjem i flom

– Jeg regner med at det er trygt her, i alle fall i forhold til der vi bodde før, sier Terje Hansen.

Les mer: