Mistet foreldrene i Scandinavian Star-ulykken: - De gledet seg veldig til å besøke meg

Gry Høgberg fra Kongsvinger studerte i Innsbruck i Østerrike i 1990. Hun ventet på at foreldrene skulle komme på besøk sammen med tanten og onkelen, men de kom aldri fram.

Gry Høgberg

Gry Høgberg fra Kongsvinger mistet mamma, pappa, tante og onkel i Scandinavian Star-ulykken. – jeg tenker mye på at jeg er like gammel nå som da moren min døde, sier Gry.

Foto: Vera Wold / NRK
Journalist
Journalist

Det er nå 25 år siden 159 mennesker mistet livet under brannen på bilfergen «Scandinavian Star». Det er derfor en spesiell dag for Gry.

Mareritt om død

– Det er rart at det har gått 25 år siden det skjedde. Jeg tenker mye på at jeg nå er like gammel som mamma var da hun døde. Jeg har levd lenger uten mamma og pappa enn med dem. Det er rart. Veldig, veldig rart, sier Gry, som tenker seg 25 år tilbake tid.

Foreldrene skulle besøke den da 21 år gamle Gry i påsken i Innsbruck i Østerrike, der hun studerte.

Foreldrene mine gledet seg veldig til å besøke meg, men mamma var litt bekymret for at pappa skulle kjøre på autobanen. Jeg drømte en ukes tid før de reiste at de døde i en bilulykke nettopp på autobanen. Jeg fortalte aldri det til mamma.

Gry Høgberg

Men foreldrene og tanten og onkelen til Gry kom seg aldri til autobanen. Deres ferd endte mellom Oslo og Frederikshavn.

– De så fram til båtturen med «Scandinavian Star». De skulle kose seg om bord, men legge seg tidlig. De skulle være uthvilte til kjøreturen. Det ble deres bane.

Natt til 7. april 1990 var «Scandinavian Star» underveis fra Oslo til Frederikshavn da det brøt ut brann om bord. 158 omkom om bord, og en person døde senere av skadene fra ulykken.

Scandinavian Star 1990

Brannen på Scandinavian Star utviklet seg raskt. Kapteinen om bord måtte gi opp og forlot skipet klokka 03.20.

Foto: Dalsnes, Tor Arne / SCANPIX

Den første brannen startet mellom klokka 01.45 og klokka 02.00. Det begynte å brenne i en bylt sengetøy utenfor en lugar. Denne brannen ble slokket.

En ny brann startet sannsynligvis noe etter kl. 02.00. Arnestedet var etter all sannsynlighet i korridoren i nærheten av en lugar, like ved inngangen til et trappeløp.

Det er overveiende sannsynlig at brannen er antent med bar ild. Brannen utviklet seg raskt og katastrofen var et faktum.

En enorm fysisk smerte

– Den smerten som jeg følte da jeg forsto hva som hadde skjedd med foreldrene mine er helt ubeskrivelig vond. Det var en fysisk smerte. Det var som å få en kniv gjennom kroppen, sier Gry.

Hun var alene og hun kan huske at hun tenkte at hun måtte finne noen. Hun kunne ikke være alene.

– Jeg hadde en god kamerat som jeg gikk en tur med den natten. Jeg fikk ryddet hodet mitt, men jeg gikk nok raskt inn i en slags form for sjokk.

Det er mange måter å gå i sjokk på, men Gry minnes at hun ble veldig rasjonell.

Se de første TV-bildene inne fra Scandinavian Star

TV-bildene fra Scandinavian Star-ulykken gikk verden rundt.

– Kameraten min tilbød seg å kjøre meg til Norge. Jeg pakket tingene mine. Jeg glemte ingenting. Jeg fikk med meg alt jeg trengte.

Gry og flere av de andre etterlatte slektningene brukte i tiden som fulgte mye tid og krefter på å forestille seg hva som hadde skjedd med deres kjære.

Det de vet ut fra vitneobservasjoner er at de gikk å la seg omtrent en time før brannen startet. Tre av dem ble funnet ute i korridoren ikke langt fra lugarene deres. En av dem ble funnet på toalettet i lugaren.

De hadde håndklær og hadde nok forsøkt å beskytte seg mot røyken, men alt tyder på at de døde raskt.

Gry Høgberg

Eventyrlysten tok slutt

Som 21-årig student i Innsbruck var Gry eventyrlysten. Hun hadde store planer om å studere i flere land. Hun drømte dessuten om å komme til Antarktis.

– Jeg var veldig eventyrlysten, men den lysten sluknet etter tragedien. Mulig det hadde skjedd uansett, men ulykken har vært skjellsettende for mitt liv. Jeg ble en annen. Ingenting ble slik jeg hadde planlagt eller trodd, men slik er det vel for de aller fleste på ulike måter, sier Gry.

Istedenfor å dra tilbake utenlands for å studere tok Gry seg av mormoren som hadde bodd i generasjonsbolig sammen med foreldrene hennes. Mormoren ble dement etter ulykken og Gry bestemte seg for å studere i Oslo for å være nærmere henne.

– Jeg ble en annen. Jeg fikk konsentrasjonsvansker og hadde vanskeligheter med å finne igjen meg selv. Hendelsen har nok i stor grad vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Dette var jo i de årene man formes som voksen.

Står uløst 25 år etter

Gry har lært seg å leve med minnet om ulykken, og i tiden som har gått har ulykken stadig blitt omtalt i mediebildet.

Fortsatt står saken uløst. Det eneste etterforskningen så langt har konkludert med, er at brannen var påsatt. Den utviklet seg raskt. Mellom åtte og tolv minutter etter at brannen startet var de fleste av korridorene der det omkom mennesker fylt med røyk. Denne røyken hadde dødelige konsentrasjoner av både blåsyre og karbonmonoksid. I store deler av fluktveiene har røyken vært svært tett, med sikt på langt under en meter.

Brannen utviklet seg slik at kapteinen om bord måtte gi opp slukkingen og forlate skipet klokka 03.20.

– Det er klart jeg stopper opp når jeg hører eller ser noe om "Scandinavian Star-ulykken", men jeg lar ikke de vonde følelsene synke inn. En travel hverdag hjelper meg med det.

Når hun hører om nye katastrofer, bringer minnene tilbake.

– For eksempel da jeg hørte om "åsta-ulykken" og tsunamien i Thailand, det gjorde noe med meg.

– Må ta det man får i livet

– Hvordan er det å leve med at saken ikke er oppklart?

Gry puster dypt inn og tar sats før hun svarer på det spørsmålet.

– Fra ulykken skjedde, så har fokuset mitt vært at jeg mistet mamma, pappa, tante og onkel og uansett hva som skjer, vil jeg aldri få dem tilbake. Etter ulykken har jeg hatt mer enn nok med mitt liv og det å få til mitt liv.

Hennes innstilling var at politi, jurister og andre fikk oppklare saken. Det spilte ikke noen rolle for henne, i hvert fall var ikke det så viktig før.

Men den siste tiden har jeg tenkt på hvordan man kan henlegge en sak der så mange dør. Det synes jeg er merkelig å tenke på i dag.

Gry Høgberg

Gry er likevel ikke bitter på det som skjedde.

– Ingen vet hva som skjer i livet og vi må ta det livet vi får. men jeg er lei meg for at barna mine ikke får oppleve besteforeldrene sine. Jeg ser at familien min og jeg har tapt mye på at mamma og pappa ikke lever. Dagen i dag er spesiell og bringer tankene tilbake, sier Gry.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND