– Norske arbeidsgivere sjekker ikke grundig nok

En mann i 40-årene ble pågrepet og siktet for å ha underslått mellom 17 og 19 millioner kroner fra Hadeland og Ringerike Bredbånd i mars.

Hadelendingen hadde hatt en betrodd stilling i selskapet som økonomisjef og controller over en periode på fire år.

Men dette er ikke første gang mannen er innblandet i økonomisk kriminalitet. Siden 2001 har han blitt dømt for både underslag og momsunndragelse, og tilbrakt om lag tre år i fengsel. Allikevel har han i løpet av perioden fått betrodde stillinger innenfor økonomi i flere firmaer.

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøgskolen BI mener dette er et av flere eksempler på at norske arbeidsgivere er for slappe med å foreta en grundig bakgrunnssjekk ved ansettelser.

• LES OGSÅ: Anmeldelse fra Skatt Øst avdekket millionunderslag

Advarte personalansvarlig

I løpet av sommeren i 1999 hadde plutselig store pengesummer blitt borte fra bedriften Elektrodistribusjon AS i Oslo. Etter kort tid ble hadelendingen, som var ansatt som økonomisjef i firmaet, pågrepet og siktet for å ha underslått 850 000 kroner fra selskapet.

Mannen fikk tilbudet om stillingen som økonomisjef mens han jobbet hos regnskapsfirmaet Økonomi og Konsulentservice AS på Harestua i Oppland, opplyser daglig leder Birger Larsen. Elektrodistribusjon AS var nemlig en av kundene til regnskapsfirmaet.

Da underslaget ble oppdaget, ble Larsen kontaktet og informert om hva hans tidligere medarbeider hadde foretatt seg.

Samme år, mens politiet fremdeles etterforsket saken, fikk plutselig Larsen en telefon fra en personalansvarlig i bemanningsselskapet Manpower. Hadelendingen som var siktet for underslag hadde nemlig søkt jobb der, og oppgitt Larsen som referanse.

– Jeg informerte henne om saken, og ba henne også om å ringe selskapet hvor han hadde gjort underslag, fordi vi ikke var siste arbeidsgiver.

Men på tross av advarslene fra Larsen, ble hadelendingen ansatt hos Manpower.

Må tolke referansene

Informasjonssjef hos Manpower Group, Sven Fossum, bekrefter at hadelendingen var ansatt hos dem fra 1999 til 2000. I løpet av denne perioden ble han hyret ut til fire kunder hvor han hadde regnskapsbaserte oppdrag.

Siden det er 15 år siden hadelendingen først ble ansatt i Manpower, er det vanskelig for Fossum å si hva som konkret skjedde under ansettelsesprosessen. Men han forklarer at en dårlig referanse ikke nødvendigvis betyr at man ikke ansetter en person.

– På generelt grunnlag så vil jeg si at referansene vi innhenter settes i sammenheng med de andre momentene fra intervjuprosessen. Så tolker vi referansene opp mot CV-en og intervjuet, sier Fossum.

I 2001 ble hadelendingen dømt til ett års fengsel for underslaget fra bedriften i Oslo, hvorav fem måneder av dommen ble gjort betinget.

Ifølge rettsboka fra Hadeland og Land forhørsrett var han på det tidspunktet ansatt som økonomisjef hos bedriften Kortman AS. Den tidligere daglige lederen i firmaet forklarer at han ble ansatt i bedriften gjennom Manpower.

• LES OGSÅ: – Én telefon kunne avslørt henne
  
• LES OGSÅ: - Ingen kontrollerer toppledelsen

Ansatt i Manpower igjen

I 2004 måtte hadelendingen møte i retten igjen. Denne gangen var han tiltalt for flere brudd på regnskapsloven og merverdiavgiftsloven.

Ved å sende inn fiktive omsetningsoppgaver på vegne av to firmaer han var involvert i, hadde han urettmessig fått utbetalt om lag tre millioner kroner fra skattemyndighetene i Oppland og Buskerud.

Noen av de fiktive omsetningsoppgavene ble sendt inn til skattemyndighetene samtidig som han sonet sin første dom. Dette ble ansett som skjerpende, og han ble dømt til to år og tre måneders ubetinget fengsel.

Etter han hadde sonet straffen ble han ansatt i Manpower på ny, i 2006. Han ble hyret ut til to bedrifter, også denne gangen fikk han regnskapsmessige oppdrag.

En lengre fengselsstraff gjør at man får et stort hull i CV-en. Men Fossum kan ikke kommentere hvordan det kunne ha seg at hadelendingen allikevel ble ansatt.

– Det har ikke skjedd noe galt hos de kundene han ble leid ut til. Alle bedriftene har gitt ham gode tilbakemeldinger. Men i akkurat dette tilfellet så har vi nok ikke visst om at han har vært dømt, sier Fossum.

Må være årvåkne

Etter å ha jobbet hos Manpower, ble hadelendingen ansatt i Hadeland Energi i 2009. Et år senere ble han ansatt som økonomisjef i datterselskapet Hadeland og Ringerike bredbånd, hvor han nå er siktet for å ha underslått mellom 17 og 19 millioner kroner.

• LES OGSÅ: Siktet brukte pengene på hytter, bil og konjakk

Tidligere domfellelser er klassifisert som sensitive personopplysninger i Norge. Derfor finnes det ingen strafferegistre eller lignende hvor arbeidsgivere kan få opplysninger om en person de vurderer å ansette er tidligere straffedømt.

Petter Gottschalk er professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøgskolen BI. Han har blant annet skrevet flere bøker om økonomisk kriminalitet. Professoren mener en årvåken arbeidsgiver allikevel burde oppdaget at vedkommende hadde sittet inne.

– Spesielt når personen har måttet sone en lengre dom, så vil det være et betydelig hull i CV-en som arbeidsgiver bør føle seg forpliktet til å sjekke, sier Gottschalk.

– Styret bør foreta bakgrunnssjekk

Arbeidsgiver har mulighet til å foreta en bakgrunnssjekk ved ansettelser. Det vil si at man får verifisert om dokumenter fra for eksempel utdanning er ekte, om oppgitte referanser er ekte og om det som er oppgitt i CV-en faktisk stemmer.

– Det er såpass mange som jukser at man aldri må ta det som står oppført på en CV for god fisk, advarer professoren.

Gottschalk mener norske arbeidsgivere generelt er for slappe til å foreta bakgrunnssjekk. Han mener avsløringene i Løberg-saken med fiktive vitnemål og Aschehaug-saken er eksempler på dette.

– Hvis det for eksempel er et bemanningsfirma man leier inn folk gjennom og som man senere ansetter, så antar gjerne arbeidsgivere at bemanningsfirmaet har gjort en skikkelig bakgrunnssjekk. I Aschehoug-saken viste det seg at det ikke var tilfellet. Så alle stoler på alle, men ingen gjør noe, sier Gottschalk.

Gottschalk mener derfor styret i et selskap bør være ansvarlige for at det blir gjennomført en grundig bakgrunnssjekk ved ansettelser. Spesielt når det er snakk om betrodde stillinger, som for eksempel økonomisjef.

• LES OGSÅ: Underslaget i Aschehoug dobbelt så stort som antatt
  
• LES OGSÅ: Helsesjef forfalsket CV-en sin

Hadeland og Ringerike Bredbånd har engasjert interne granskere til å gjennomgå selskapets rutiner.

Ifølge Kenneth Strømme Gundersen, som forsvarer den underslagssiktede mannen, skal han ha informert bredbåndsselskapet om en av de to tidligere dommene han har sonet.

Styreleder Kai Glemmestad ønsker ikke å kommentere ansettelsesprosessen av den tidligere økonomisjefen mens granskingen pågår.