Tirsdag ble det kjent at tidligere konserndirektør for økonomi og finans i Aschehoug har underslått forlaget i en årrekke. I dag ble det kjent at underslaget er på hele 4,4 millioner kroner.
Nyheten overrasker ikke Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI, som har økonomisk kriminalitet som spesialfelt.
– Dette bekrefter problemet vi har med at det ikke er kontroll i toppetasjene i norske bedriftene, verken i konsernledelse eller styrer. Det er sjelden at slikt blir avslørt. Men det får en til å spekulere: Hvor mange saker er det egentlig?, sier Gottschalk til NRK.
– I toppetasjen er man opptatt av å kontrollere andre nedover i hierarkiet, men de selv blir ikke kontrollert.
Uvanlig med forfalsking av underskrifter
Gottschalk mener det spesielle med Aschehoug-saken er at finansdirektøren har gått til det skrittet å forfalske underskrifter.
– Finansdirektører sitter med all myndighet når det gjelder økonomi. At det var nødvendig å forfalske signaturer, virker pussig. Det viser at dette er en veldig bevisst underslagssak, og ikke noe han har rotet seg bort i, sier han.
– Det enklere og vanligere er fiktiv fakturering, at du får noen utenforstående til å fakturere, og så får du pengene. Men det kan ha vært at han ikke ville involvere andre i kriminaliteten, sier Gottschalk til NRK.
Forholdet ble i dag politianmeldt, og forlagssjef i Aschehoug, Mads Nygaard, forteller at de nå jobber med å få frem alle sidene i saken.
– Vi fullfører våre undersøkelser både med interne ressurser og ekstern bistand. Så skal vi støtte politiet så godt vi kan i deres arbeid, sier Nygaard til NRK.
- Les også: Vil betale tilbake millionene
- Les også: Vil granske Aschehoug-underslag
Går gjennom rutiner
Finansdirektøren ble ansatt i forlaget i 2006, men mislighetene som forlaget kjenner til, går tilbake til 2010.
– De erkjente forholdene strekker seg tilbake til 2010. Vi har foreløpig ikke indikasjoner på at det er flere, men det er det vi håper det videre arbeidet skal avdekke, sier Nygaard.
Mads Nygaard forteller at forlaget nå går igjennom alle sine rutiner, men hevder at de ikke har gitt sine ansatte for mye tillit.
– Rutinene har ikke vært gode nok. Vi må skjerpe internkontrollen, slike ting må være enklere å oppdage enn det det er i dag. Men en toppleder må ha en viss grad av tillit.