I dag streiker ansatte ved norske fengsler

De innsatte låses inne og må klare seg selv når 4.400 fengselsansatte legger ned arbeidet. Det har aldri skjedd før.

Cecilie Brandbo og Lisa Blunck ved Bruvoll fengsel

HISTORISK: Cecilie Brandbo (til venstre) og Lisa Blunck frykter for jobbene sine ved Bruvoll fengsel. Nå deltar de for første gang i en politisk streik.

Foto: ANN-KRISTIN MO / NRK

– For oss er det viktig å markere vår misnøye, sier Lisa Blunck, tillitsvalgt i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Mellom klokka 11.00 og 13.00 i dag protesterer fengselsansatte over hele landet mot regjeringens forslag til statsbudsjett.

Sju fengselsavdelinger i Sør-Norge er foreslått lagt ned, fordi regjeringen mener det ikke er behov for like mange fengselsplasser fremover. Årsaken er bygging av nye fengsler og at hver tredje domfelte nå soner med fotlenke.

Innsatte må klare seg selv

Lisa Blunck jobber ved Hedmark fengsel, avdeling Bruvoll i Nord-Odal, som er en av avdelingene som er foreslått lagt ned. Fengslet har 70 plasser med lavere sikkerhetsnivå.

– Vi har et lavsikkerhets fengsel og låser ikke inn våre innsatte, men de må klare seg selv. Det blir ikke satt i gang noen aktiviteter, forklarer hun.

Andre steder blir innsatte låst inn på cellene sine. Framstillinger for domstolene eller å ta imot nye innsatte skjer heller ikke i tidsrommet streiken pågår.

Ingen ansatte forlater arbeidsplassen sin, for å sikre at liv, helse og sikkerhet blir ivaretatt.

Hvis planene om å kutte 250 soningsplasser gjennomføres, mister nesten 190 fengselsansatte jobben, ifølge tall fra fagforeningene.

– Det er snart ikke mulig å drive forsvarlig kriminalomsorg i Norge, sier Christer Halvorsen, fungerende leder for Kriminalomsorgens Yrkesforbund i Halden fengsel.

Historisk streik

De to største fagforeningene i kriminalomsorgen står sammen om den politiske streiken. Norsk fengsel- og friomsorgsforbund har 2.700 medlemmer og Kriminalomsorgens Yrkesforbund med 1.700 medlemmer.

– Dette er historisk og unikt. Vi har ingen tradisjoner for å legge ned arbeidet i protest. Men nå ønsker vi oppmerksomhet fra politikerne på det viktige arbeidet kriminalomsorgen gjør for samfunnet, sier forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Are Svenkerud.

Knut Are Svenkerud, Kriminalomsorgens Yrkesforbund

FORBUNDSLEDER: Knut Are Svenkerud, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Budskapet til de ansatte er at fengselsplassene ikke kan legges ned før det foreligger grundige tall på hva slags behov for soning det er i framtida. De mener at en debatt om nedleggelser bør avvente til nye Agder fengsel er åpnet.

– Vi vet at det ligger køer hos politiet på saker som ikke har vært gjennom domstolene ennå. Det er derfor for tidlig å konkludere med at det er overskudd på fengselsplasser i Norge, sier Svenkerud.

Lovlig markering

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Knut Morten Johansen (Frp), sier det blir lagt merke til at så mange vil legge ned arbeidet.

– Jeg er likevel ikke bekymret for sikkerheten i fengslene. Dette er et lovlig virkemiddel, derfor har vi respekt for at det blir gjort. Vi har dessuten tiltro at det blir løst på en forsvarlig måte, sier Johansen.

Statssekretær i Justis- og beredskapdepartementet, Knut Morten Johansen (FrP).

ØNSKER DIALOG: Knut Morten Johansen (Frp), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Foto: Justisdepartementet

Han har invitert fagforeningene til et møte.

– Vi ønsker å lytte til de ansatte. Vi må få oppklart hva fagforeningene mener er feil med tallene våre, sier Johansen.

De fengselsansatt vil mandag kveld også markere budskapet sitt med vardebrenning.

– Varder ble tidligere brukt for å mobilisere når fare oppsto. Nå har vi et behov for å varsle en alvorlig fare i samfunnet ved at kriminalomsorgen reduseres. Det er samfunnet som blir skadelidende, men vi har håp om at politikerne snur, sier Svenkerud.