Fra nei til ja til pelsdyr

Senterpartiet kjempet i forrige regjering for å frede pelsdyrnæringen. SV har lenge vært imot pelsdyrhold. Arbeiderpartiet har på to landsmøter sagt nei til pelsdyr.

Høyre og KrF ønsker foreløpig å beholde næringen i dagens form, mens Frp ønsker å fjerne de statlige subsidiene til pelsdyrnæringen.

Dermed tyder mye på at det er flertall på Stortinget for å beholde pelsdyrnæringen, under forutsetning av at partigruppene i Høyre og Frp er samlet.

– Her har dyra det bra

Det er mange som har ventet spent på den nye regjeringens syn på pelsdyr. Britt Unni Storihle i Brumunddal har satset stort til tross for motstand mot næringa.

Vi møter henne på minkfarmen i Brumunddal. Den nybygde hallen er på 2500 kvadratmeter og huser nå 1700 tisper og en del hanner.

– Her har dyra det bra, jeg kan ikke skjønne annet. De er avlet fram for å leve i bur og vet ikke om noe annet. Jeg mener at jeg tar godt vare på dem, sier Britt Unni Storihle.

Storihle har allikevel forståelse for at det er ulike meninger om pelsdyrnæringa. Men hun er lettet over de nye signalene fra dem som bestemmer.

– Det er klart det betyr mye. Jeg ser nå en mulighet for at jeg kan fortsette med dette, nå er ikke truslene om nedleggelse så sterke lenger, sier hun.

Frp vil beholde næringa

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) er klar på at hun ønsker å beholde pelsdyr som næring i Norge.

– Jeg er i utgangspunktet positiv til at næringa skal bestå. Men Frp er opptatt av vi gradvis skal avvikle subsidieringa.

– Men det er jo satt ned et utvalg som skal se på næringa. Det er naturlig at de skal få jobbe seg ferdig, sier Listhaug.

Utvalget Listhaug viser til er et utvalg som skulle gjennomgå pelsdyrnæringen, opprettet av den rødgrønne regjeringa før valget i 2013. Utvalget ble bedt om å utrede både et alternativ med bærekraftig utvikling og et alternativ med styrt avvikling.

– Dyra har det bedre her

Listhaug mener at det er bedre å ha pelsdyroppdrett i Norge enn i andre land der dyrevern ikke står så sterkt.

– Dette gir arbeidsplasser til distriktene, det er viktig. Og vi har den strengeste dyrvelferdslova i verden. Det gjør at disse dyra blir tatt langt bedre vare på her enn i andre land. Dette er gode argument for at næringa skal bestå, sier ministeren.

Hun får støtte av den nye lederkandidaten i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

– Jeg mener det er klokt å ha en pelsdyrnæring. Den gir arbeidsplasser og ny verdiskapning i Norge. Og dette er ei næring med mange seriøse og dyktige aktører, som har satt dyrevelferd veldig høyt, sier han.

Slagsvold Vedum er uenig med dyrevernsorganisasjoner som mener at den rødgrønne regjeringa opprettet utvalget fordi de ikke turde å ta avgjørelsen sjøl.

– Grunnen til at vi opprettet utvalget er at vi ønsker en faktabasert debatt, og det vil utvalget hjelpe oss med. Det burde dyreorganisasjoner også være opptatt av, sier Slagsvold Vedum.

– Pelsdyr vil bli avviklet

I begynnelsen av mars var utvalget samlet til møte i Oslo. Der inviterte de både dyrevernorganisasjoner og næringsorganisasjoner.

Siri Martinsen, veterinær og leder i organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter, er ikke enig i at deres kamp for å legge ned næringen, er tapt.

– Nå er det jo fire politiske partier på Stortinget som går inn for avvikling. Så dette kommer uansett, før eller siden, sier Martinsen.

Siri Martinsen i NOAH mener utvalget har en vanskelig oppgave.

– De skal både følge opp stortingsmeldingen om dyrevelferd og den sterke opinionen i Norge som krever en avvikling av pelsdyrnæringen. Samtidig skal de tilfredsstille næringsinteressene som ble representert fra Sp sin side i forrige regjering, sier Martinsen.

Martinsen sier de allikevel håper å overbevise utvalget om at avvikling er det eneste riktige.

• Les også: Refser Listhaug for besøk på pelsdyrfarm
• Les også: Dyrevelferd inn på Stortinget

Men markedet blir ikke borte sjøl om norske produsenter legger ned. Dermed flyttes næringen til land der dyrevernhensyn i alle fall ikke står noe sterkere?

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Den asiatiske pelsnæringen baserer seg på nordiske standarder. Det er et ekstremt viktig signal at pelsdyrnæringen blir nedlagt i land som Norge. Det vil bidra til at den internasjonale debatten om dyrevelferd vil heves, sier Martinsen.

Martinsen håper utvalget vil komme med råd om praktiske tiltak for hvordan en kan legge ned pelsdyrnæringen i Norge.

– Det kan da bli et godt utgangspunkt for den politiske diskusjonen som uansett vil bli utslagsgivende, mener hun.

(Artikkelen fortsetter under TV-innslaget)

– Har ikke nok kompetanse

Marianne Kulø i Dyrevernalliansen er enig med sin kollega i NOAH.

– Utvalget har stor mangel på kunnskap. Her får myter lov til å eksistere, slik som at dersom vi forbyr dette i Norge, så eksporterer vi bare et dyrevelferdsproblem. Det stemmer ikke, Norge har en viktig rolle i å vise at vi står for det dyrevelferdsloven sier. Dyras behov skal tas hensyn til, da går det ikke an å ha rev og mink i slike nettingbur, sier Kulø.

Det er leder for utvalget, Anne Karin Hamre, ikke enig i.

– Vi har folk med høy kompetanse både innenfor miljøvern og landbruksforvatning. Her er også folk med juridisk bakgrunn og bakgrunn fra forskning på både dyrevelferd og pelsdyrhold, sier hun.

– En demokratisk ansvarsfraskrivelse

Kulø mener dessuten at opprettelsen av et slik utvalg bare er et spill for galleriet.

– Dette er en demokratisk ansvarsfraskrivelse. Tydeligvis var det for ubehagelig for den forrige regjeringa å ta et tydelig standpunkt. Nå er det på tide at de hører på befolkninga, fagfolk, og på veterinærforeninga. Vi håper at det nye regeringa tar dyreveldferdsloven på alvor og avvikler pelsdyrnæringa, sier hun.

– Har lite å si for distriktene

Kulø er også uenig i de distriktspolitiske argumentene.

– Det er det myndighetene ønsker å høre, derfor sies det. Men her er det snakk om mer og mer industridrift, med er færre og færre oppdrettere. Arbeidskraften er innleid, og ikke norsk, men ofte østeuropeisk. Så dette har lite å si for landbruket i distriktet, mener Kulø.

– Ei næring som passer for meg

Britt Unni Storihle har hele tiden hatt tro på næringa. Og hun synes dette er ei næring som både passer henne og stedet hun eier, bra.

– Det er lite tunge løft. Her kan jeg klare alle arbeidsoppgaver sjøl, slik er det ikke i alle dyrenæringer i landbruket. Derfor er dette ei god næring for meg, sier Storihle.

Hun har også tro på utvalget som skal gå næringa etter i sømmene.

– Det er bare bra at vi blir vurdert skikkelig, for disse dyra skal ha det bra. Men jeg håper de setter seg skikkelig inn i det før de tar en avgjørelse, sier Storihle.