Bønder vil bosette flyktninger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha flyktninger til gårdene sine, og starter nytt bosettingsprosjekt. Leder Merete Furuberg tror livet på gården er bra for integreringen.

Ku på beite

TETT PÅ: Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener mange flyktninger ønsker å komme i kontakt med jord og dyr for det er de vant med fra hjemlandet.

Foto: Frank May / NTB scanpix

– Mange flyktninger ønsker å komme i kontakt med jord og dyr for det er de vant med fra hjemlandet, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

– Hvis du har flyktninger som er interessert i landbruk, er dette et flott initiativ, sier Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Tett på det norske

Vi er langt innpå Finnskogen der det er flere dyr enn folk. Gården Furuberg ligger på Svullrya, ei bygd en halv times kjøring fra kommunesenteret i Grue, Kirkenær.

Merete Furuberg driver gården og er en av flere bønder som vil være pilot for prosjektet.

Hun mener verdien av at en flyktningfamilie blir bosatt på en gård er både at de kommer i tett kontakt med en norsk familie og språket.

Og at de kan lære mer om jord og skogbruk.

Merete Furuberg

EKTE: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, mener verdien av at en flyktningfamilie blir bosatt på en gård er både at de kommer i tett kontakt med en norsk familie og språket.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Jeg håper vi kan komme i gang fra årsskiftet, for det står klart, sier Furuberg.

Prosjektet som småbrukarlaget setter i gang, vekker interesse hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi.

Eva Khan

GOD IDE: Eva Khan er regiondirektør i IMDi Indre Øst og sier det å bosette flyktninger på bondegårder har potensial hvis de som skal være på gårdene er interessert i gårdsdrift og landbruk.

Foto: IMDI

Allerede i dag brukes nemlig norske bondegårder som en del av arbeidstrening og språkpraksis for flyktninger som kommer hit.

IMDi har et håp om at norske gårder kan gi flyktningene arbeid på sikt.

– Er du interessert i landbruk trenger du ikke så mye norsk for å være del av en gårdsdrift. Dessuten kommer du raskt i kontakt med en norsk familie. Dette gjør at du kan lære norsk andre steder enn på skolen, sier Eva Khan, regiondirektør i IMDi Indre Øst, som dekker Hedmark, Oppland og Buskerud.

Utfordrende

Wenche Huser Sund

TODELT: Ordfører i Grue, Wenche Huser Sund, sier det både er fordeler og ulemper med å bosette flyktninger på norske bondegårder.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

Grue kommune har sagt ja til å ta imot 63 flyktninger i løpet av fire år. Utfordringen er at gårder ligger et godt stykke unna et sentrum.

– Ofte så ser vi at de som kommer hit er vant til å komme fra store steder. Spørsmålet er hva de føler når de kommer til et sted der det ikke bor så mye folk. Så denne saken er todelt, sier ordfører i Grue, Wenche Huser Sund.

IMDi-direktøren er enig i at det er viktig at flyktninger som kommer hit får mulighet til å være aktive i det norske samfunn og ikke bli gående alene.

Merete Furuberg er klar over at det er utfordringer knyttet til prosjektet deres, men gir seg ikke av den grunn.

– Vi får høre at vi bor for langt unna sentrum og at det helst skal være gangavstand til skole og butikk. Dette har vi med i prosjektet og som sikkert blir en kampsak, sier Furuberg.

Furuberg sier hun er innstilt på å kjøre flyktningfamilien til skole og fritidsaktiviteter dersom familien ikke har førerkort.

Granskog, kulturlandskap

GRISGRENDT: Mange av gårdene i Norge ligger ofte et godt stykke unna et sentrum, noe ordføreren i Grue mener kan være en utfordring når det gjelder småbrukarlagets prosjekt.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND