– Hvis de ikke blir tatt imot på en ordentlig måte, blir det «dem» og «oss», og da er faren for konflikt større. Men tar man dem imot på en ordentlig måte, enten det er når de kommer i land i Hellas, eller det er her hjemme, er sannsynligheten for at dette kommer til å fungere, og at de blir integrert, mye større, sier frivillig Egil Wiksten Holgersen.
HJELPER: Marit Hammergren og mannen har samlet inn klær til flyktningene som kommer til Norge.
Foto: Privat– Det er ikke vanskeligere enn som så. Det er akkurat som når det kommer nye naboer i nabolaget, da sier du jo velkommen.
Holgersen og Marit Hammergren fra Bærum er blant nordmennene som har stilt med frivillige bidrag for å hjelpe flyktninger og asylsøkere.
De tar frivillige vakter på norske asylmottak, samler inn og deler ut klær og kjører beboerne på mottakene til aktiviteter.
De har også vært på den greske øye Lesvos for å hjelpe dem som kom i land der.
– Det gir oss så mye. Vi blir glade av det, og vi ser at dem vi hjelper, blir glade, sier Hammergren.
LESVOS: – I all hovedsak var det en ekstremt positiv opplevelse. Vi hadde stålsatt oss for at det skulle bli tøft, men den gleden og alle klemmene og kyssene vi fikk på kinnet i løpet av den første uken, var bare positivt, sier Egil Wiksten Holgersen om oppholdet på Lesvos.
Foto: Privat1,4 millioner nordmenn bidro
I fjor kom flere enn 1,3 millioner asylsøkere og flyktninger til Europa. Over 31.000 søkte om beskyttelse i Norge, nær tre ganger så mange som året før.
«Det ble raskt klart at det offentlige mottaksapparatet ikke strakk til, og at det var stort behov for bidrag fra sivilsamfunnet,» heter det i en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, hvor forskere har sett på i hvilken grad nordmenn bidro frivillig i flyktningsituasjonen.
34,1 prosent, rundt en av tre, har gitt minst ett bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Det betyr ifølge rapporten at nesten 1,4 millioner nordmenn mellom 18 og 95 år bidro.
HØYT ANTALL: – Mange følte nok bare at de ønsket å gjøre noe, sier forsker Audun Fladmoe om at 1 av 3 i den norske befolkningen hjalp frivillig i flyktningsituasjonen i fjor.
Foto: Svein Ommundsen / NRK– Jeg tror mye handler om at situasjonen føltes akutt, og man ønsket å gjøre noe der og da, sier forsker Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning.
Flest bidro i Finnmark og Oslo
De aller fleste ga penger, men mange bidro også med klær, utstyr eller mat.
– Gitt den mediedekningen og situasjonen som var i fjor høst, er det naturlig å tenke seg at mange ble mobilisert. Det er høye tall, men vi vet at deltakelse i frivillig arbeid i Norge generelt er høyt, sier Fladmoe.
Dette er noen av funnene i undersøkelsen:
– En del har bidratt i regi av de nye initiativene som oppsto i sosiale medier i fjor, som Refugees Welcome-nettverket og Dråpen i havet. Men vi ser at det store flertallet har bidratt i regi av tradisjonelle frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk folkehjelp, sier Fladmoe.
