Hun er en av flere innvandrerkvinner på Gjøvik som får ikke norskopplæring fordi de må være hjemme med små barn. Kommunen har verken barnehageplass eller annen barnepassordning å tilby.
Lærer seg norsk selv
Mannen har fått oppholdstillatelse etter å ha vært et år i Norge. Han hadde egen frisørsalong med fem ansatte i Aleppo i Syria. Da IS tok salongen valgte han å flykte.
Kona Heba har vært fire måneder i Norge, og prøver så godt hun kan å lære seg norsk på egen hånd. Hun ønsker de å komme seg fort i gang i det norske samfunnet, og da har en egen app vært et godt hjelpemiddel.
Men Heba sier hun trenger å snakke norsk for å lære språket.
– Jeg drømmer om å lære meg norsk, bli lærer og bli en del av det norske samfunnet for all framtid, sier Moukhalati.
Ingenting å tilby
I Gjøvik står 100 barn på venteliste for å få barnehageplass. Hver uke kommer 3 – 4 søknader om plass.
Barnehagesjefen forklarer ventelistene med dårlig kommuneøkonomi og stor tilflytting.
Et tidligere tilbud for å løse ventelistene har de måttet lagt ned for å spare penger, og en egen barnepassordning for innvandrerkvinner ble lagt ned fordi de heller ville integrere barna i vanlige barnehager.
Barnehagesjef Kirsten Aune får ukentlig telefon fra fortvilte foreldre. Hun mener et av problemene er at rammeoverføringer fra staten går inn i den store kommunale pengepotten, og ikke øremerkes.
– Økonomi ingen unnskyldning
I integrering- og mangfoldsdirektoratet er et av målene å få innvandrerkvinner i jobb så fort som mulig slik at de kan forsørge seg selv og familien. For å greie det må de lære seg norsk.
Assisterende regiondirektør i IMDI Indre Øst, Lisbeth Dalin sier de utbetaler over 700.000 kroner over 5 år til kommunene for hvert innvandrerbarn. Det er opp til kommunene selv hvordan de organisere og fordeler pengene, men barnehagetjenesten skal være en del av det som skal dekkes.
For Heba Moukhalati på Gjøvik fylles dagene med husarbeid og barnepass. Første steg mot drømmen å lære seg norsk, starter med barnehageplass tidligst 1. august.