«Sigurd»: – Samfunnsstraff var vekkeren jeg trengte

To dager før «Sigurd» skulle begynne i ny jobb, stod politiet på døra. Han ble tatt for kjøp, salg og bruk av hasj.

– Timinga for det politibesøket var veldig dårlig, sier «Sigurd».

Valgte samfunnsstraff

Han fikk valget mellom å betale en stor bot eller 30 timer samfunnsstraff og en langt mindre bot. Valget var enkelt.

– Jeg hadde ikke veldig sterke ressurser som jeg bare kunne betale bort det der på.

«Sigurd» er en av 142 personer som i fjor ble idømt en slik straff i Hedmark og Oppland, og som ble fulgt opp av Hedmark og Oppland friomsorgskontor.

– Å bli idømt samfunnsstraff var vekkeren jeg trengte for å bli rusfri og fungere i jobb.

Færre dømmes til samfunnsstraff

Tall fra Kriminalomsorgen nasjonalt viser at stadig færre dømmes til samfunnsstraff.

– Det er både en måte å gjøre opp for seg for lovbruddet man har begått, og man skal forebygge nye kriminelle handlinger, sier leder ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor, Elisabeth Hopteigen.

I fjor fikk 1.909 en slik straff. To år tidligere var antallet 2.246, mens toppåret var i 2007 med 2.929.

En av grunnene til nedgangen er at det finnes flere straffealternativer i frihet enn før, som for eksempel soning med fotlenke.

• Flere domfelte skal få sone med fotlenker

Samtaletimer

Når du blir idømt samfunnsstraff er det friomsorgen, som i samarbeid med den dømte, bestemmer innholdet i straffen.

Det kan være å jobbe, for eksempel i en ideell organisasjon, sinnemestringskurs, ren behandling eller å følge ulike programmer i grupper.

Alle må gjennomføre individuelle samtaletimer.

– Vi legger opp til og vektlegger at én time hver uke skal den domfelte ha en samtale med saksbehandleren sin. Innholdet skal være lovbruddet, bakgrunnen for det, hva den enkelte tenker om det og hvordan forebygge nye kriminelle handlinger, sier Hopteigen.

Hensiktsmessig

Samfunnsstraff kan være en hensiktsmessig straffereaksjon for unge lovbrytere uten et kriminelt rulleblad, men det passer ikke for alle, mener politijurist ved Innlandet Politidistrikt, Henning Klauseie.

– Å idømme samfunnsstraff for noen som åpenbart ikke er i stand til å gjennomføre det, det fremstår som et pliktløp på vei mot å måtte sone uansett. Man må finne de rette tilfellene der det både er vilje og evne til å gjennomføre det, og da kan det absolutt være noe å bruke.

For «Sigurd» sin del har livet tatt seg kraftig opp etter at han sonet ferdig sin samfunnsstraff. Han er i full jobb, og rusmidler er han ferdig med.

– Nå har jeg vært ren i snart i et år. Det er jeg stolt over. Jeg har ikke vært i så fin form på veldig mange år.