Flere domfelte skal få sone med fotlenker

4500 personer har sonet straffa si med fotlenker siden ordninga ble innført i 2008. Erfaringene viser at færre av de som soner med fotlenker vender tilbake til kriminalitet.

Nordland blir snart det tolvte fylket med fotlenkeordninga. Allerede før ordninga er innført i Nordland pågangen stor for å få sone med fotlenker.

En klump på foten

En liten og enkel klump som festes rundt foten til en domfelt er soningsformen som tas mer og mer i bruk i Norge. Fotlenker gjør at en kan gjøre unna soninga hjemme. I Troms har de allerede tatt fotlenkene i bruk.

– Hadde dette vært hjemme hos domfelte så hadde soninga vært i gang når elektronikken er på plass på foten til den domfelte, forklarer kriminalomsorgskonsulent i Troms, Odd Petter Woll.

16 nye med lenke

Elleve fylker er med i ordninga med fotlenkesoning, Nordland kommer med fra åttende mai. I disse dager sitter ansatte i Kriminalomsorgen i fylket på skolebenken for å lære mer om denne formen for soning.

– Nordland får 16 av de totalt 237 fotlenke-plassene i Norge. sier seniorkonsulent i justisdepartementet, Marianne Øster.

Med rollespill viser erfarne kolleger fra Troms hvordan de går frem når de skal bestemme hvem som er egna for å få sone med fotlenker. Det er blant annet et krav at du er rusfri mens soninga pågår.

Må oppfylle kravene

Gjennom en samtale med den domfelte blir det ofte avgjort om soningsformen passer. Hege Andrea Aamodt har vært med på dette siden fotlenker ble innført i 2008 og forklarer hvordan de jobber med domfelte.

– Det er en samtale der vi prøver å kartlegge om den domfelte oppfyller kravene, og om han eller hun selv mener de er egna og vi synes det samme, forklarer førstekonsulenten i Kriminalomsorgen i Troms.

• Les: Soningssuksess med fotlenke
• Les: Får ikke tilbud om fotlenke

Noen får avslag

Sjefen for kriminalomsorgen i Nordland har 16 fotlenker til disposisjon når dette innføres i mai. Men allerede nå er det langt flere søkere enn det er lenker.

– Vi har allerede nå 31 søkere, og det er mange. Det er en juriust som gjør saksbehandlinga, og jeg som avgjør om det blir soning med fotlenke. Vi har hatt avslag allerede, for dette er ikke en soningsform som passer for alle, sier leder for Kriminalomsorgen i Nordland, Magnus Vibe.

Hele landet skal med

Ennå er den vanligste formen for soning bak lås og slå i et fengsel, men tall fra kriminalomsorgen viser at 20 prosent av de som sitter inne vender tilbake til kriminalitet i løpet av to år.

Siden 2008 har 4500 personer sonet med fotlenker, og bare ti prosent av dem vender tilbake til kriminalitet. Nordland blir det tolvte fylket med denne ordninga, men målet er å få dette i hele landet.

– Vi begynner å bli godt fornøyd med de resultatene vi har hatt så langt. Erfaringene viser blant annet at det er langt færre av de som soner med fotlenker som vender tilbake til kriminalitet enn de som sitter inne. Målet er at hele landet skal bli med i denne ordninga, sier seniorrådgiver i Justisdepartementet, Marianne Øster.