Hopp til innhold

Ungdommen er bekymret: – De voksne ødelegger verden

Omtrent 70 prosent av dagens unge tror de får et lykkelig liv. Det er ferre enn før, og gir grunnlag for bekymring, ifølge samfunnsforsker.

 Elisabeth Myrland og Mathilde Berg

Både Elisabeth Myrland og Mathilde Berg starter sitt siste år ved Alta videregående skole i august. De er bekymra for at politikerne ødelegger jorda før deres generasjon vokser opp.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

  • Denne saken er endret etter publisering. Tidligere skrev vi at 1 av 4 ikke hadde særlig tiltro til fremtiden. Det stemmer ikke. Riktig tallgrunnlag er at av de spurte svarte omtrent 70 prosent ja på spørsmålet om de tror de får et lykkelig liv. 3 prosent svarte nei, mens omtrent 27 prosent svarte vet ikke. Derfor har vi ikke grunnlag for å slå fast at 1 av 4 svarte negativt, bare at færre enn før tror de får et lykkelig liv.

Den årlige ungdomsundersøkelsen Ungdata.no er blitt gjennomført blant nesten alle landets kommuner siden 2010 blant elever i ungdomsskolen og videregående.

Nå er årets tall klare: færre enn før svarer at de tror de får et lykkelig liv.

18-åringene Elisabeth Myrland og Mathilde Berg i Alta er overrasket over statistikken. Men de innrømmer at også de har bekymringer. Særlig er det klimaendringene som gjør ungdommene usikker på framtiden.

– Jeg tenker vi må skjerpe oss, skikkelig. For hvis vi ikke fikser problemene på jorda, så har vi ikke en verden å diskutere, sier Berg.

– Det er demotiverende å se at politikerne ødelegger verden. Trump og Frp som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Vi kan jo ikke gjøre annet enn å engasjere oss og demonstrere, men politikerne bryr seg ikke, sier Myrland.

Finn resultater fordelt på fylker nedover i artikkelen.

Den nye virkeligheten

Verst er det tilsynelatende i Nord-Norge der færrest tror de får et lykkelig liv i framtiden. Best ut kom oljefylket Rogaland, der lå andelen på 75 prosent.

Det er vanskelig å gi et entydig svar på hvorfor fremtidsoptimismen ser ut til å minke blant dagens unge, men forskerne har noen teorier. Ungdommer befinner seg i en livsfase hvor de blir enklere påvirket enn voksne av hendelser i verden, politikken og samfunnet.

– Vi ser en verdenssituasjon hvor den politiske dagsorden er krevende. Klimaproblematikken skremmer mange og flere ser for seg at de kommer til å være arbeidsledige en gang i fremtiden, sier samfunnsforsker Guro Ødegård. ​​​​​

Hun er en av forskerne som står bak Ungdata-undersøkelsen. Ødegård forteller at fordi samfunnet har endret seg i de senere år, kan det forklare hvorfor forskere nå ser noen klare endringstrekk i ungdomsmentaliteten.

– Veien til voksenlivet går gjennom videregående skole og høyere utdanning. Den skoletrøtte sekstenåringen kan ikke lenger reise til sjøs og ufaglærte arbeidstakere finnes omtrent ikke lenger. Jeg tror det legger et sterkt press på ungdom, sier Ødegård.

Guro Ødegård

– Norske ungdommer lever gode liv og ser også lyst på fremtiden. Samtidig ser vi en økning blant dem som ikke gjør det, sier samfunnsforsker Guro Ødegård.

Foto: Carsten Muller / Institutt for samfunnsforskning

Cocktail for depresjoner

Også Bror Olsen peker på frykt som en av årsakene til ungdommenes framtidsbekymringer. Han er sosiolog ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og har forsket på ungdoms identitet.

Han mener nyhetene og problemene i verden har strammet seg inn, og særlig fokuset på miljø og klima.

– Det kan sige godt inn i de, og det kan synes som om framtiden er veldig usikker. De er i en omstillingsfase, og har mange andre problemer samtidig. Da tror jeg det kan bli et bra scenario for depresjon for unge folk, sier Olsen.

Mathilde Berg og Elisabeth Myrland er fortsatt optimistiske for framtiden, og har tiltro til at deres framtid ordner seg. Men de håper politikerne snart tar deres ansvar på alvor.

– Jeg tror ikke vi ungdom er så opptatt av A4-livet. Vi vil oppleve verden og bli mer globalisert. Men politikerne må ta klimaendringene på alvor slik at det er noe igjen til oss, sier de.