Sporten der du vinner på språket uten ord

Hundekjører Marit Beate Kasin er snart ferdig med en lang hvile på sjekkpunktet i Tana i Finnmarksløpet.

Hun går mot hundespannet som har lagt 456 kilometer bak seg og møter blikket til lederhunden Gøy.

Med en gang lyser Gøy opp, og det samme skjer med alle de andre hundene i spannet som får øye på Marit.

– Vil dere ha noe å tygge på, spør Marit med en lystig og vennlig stemme.

Hundene, som så ut til å være trøtte og slitne for noen sekunder siden, er nå plutselig glade og energiske.

Mannen som synger til hundene

Ved siden av Kasin er Kristian Walseth snart klar for å kjøre ut fra Tana.

På den lange Tanaelva før sjekkpunktet fikk hundene hans en psykisk knekk.

Endeløse strekk med hvitt uten variasjon er en mental styrkeprøve for hundene.

– Da begynte jeg å tralle litt på sleden. De ble de i godt humør med en gang, sier Walseth.

Selv om han er trøtt og sliten, gjør han sitt beste for ikke å vise det mens han steller hundene.

– Det smitter fortere over på hundene enn man tror. De vet hva du tenker før du selv vet det. Det mentale mellom deg og hunden er mye viktigere enn folk tror. Det er enkelt og greit det du vinner på.

Energi med høy smittefare

De har ennå over 700 kilometer igjen til mål.

Nå må hundekjørerne motivere hundene til å orke å starte ut på en ny etappe.

– Det handler ikke så mye om ordene jeg bruker, men om energien og det jeg føler når jeg snakker, sier Kasin.

Hun småprater med hver enkelt hund mens hun masserer og steller dem. Hele tiden smiler hun til hundene sine.

–De er et speil av min energi. Jeg må være veldig bevisst på energien når jeg omgås hundene, men det hjelper ikke å late som. Det plukker hundene opp. Det må være ekte.

• Les også: – Finnmarksløpet er som terapi mot kreften

Lykken er å springe

I Finnmarksløpet er det over 1000 Alaska huskyer som ivrer etter å springe.

– De har et utrolig sterkt instinkt på å springe uten stopp. Der andre hunderaser er på sitt lykkeligste når de spiser, er huskyen på sitt lykkeligste når den springer, sier Jose Luis Pedrero.

Han er løpsveterinær i Finnmarksløpet for sjette gang, og blir like imponert hvert år over hundene.

Men uten en god motivator bak sleden kommer du ikke langt, forteller veterinæren.

– Jeg har ikke sett et nærmere forhold mellom dyr og menneske enn det jeg har sett i hundeløp. Og det er dette forholdet som avgjør om du vinner.