NRK Meny
Normal

Småbarnsforeldre rammes hardt av helsesøstermangel: – Det er alarmerende

Norske kommuner kjemper om altfor få helsesøstre. Tobarnsmor Helle Sigvaldsen føler seg utrygg når lille Samuel må vente fem måneder på neste konsultasjon.

Helle Sigvaldsen

Helle Sigvaldsen sammen med sønnen Samuel (sju måneder). De to må hoppe over flere konsultasjoner hos helsesøster etter kutt i kommunen.

Foto: privat

– Det er en stor trygghet å dra til helsesøster og kunne lufte bekymringer om barnet og foreldrerollen. Nå føler jeg meg mindre trygg, sier Helle Sigvaldsen fra Alta.

Hun er en av mange småbarnsforeldre som nå rammes av alvorlig helsesøstermangel i hele landet. I hennes hjemkommune er det så vanskelig å rekruttere helsesøstre at kommunen nå velger å kutte to stillinger.

Altaposten omtalte saken først.

Mangel på helsesøstre rammer barn mellom null og fem år hardest. Kommunen ser seg nødt til å fjerne tilbud som hjemmebesøk og en rekke konsultasjoner.

– Nå skal vi ikke på kontroll før i mars med barnet vårt på sju måneder. At det går så lang tid føles rett og slett ikke trygt, sier hun.

Kritisk over hele landet

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund

En helsesøster er en sykepleier med videreutdanning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier., sier leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

Foto: NSF

I en fersk undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet peker én av tre kommuner på rekruttering som én av de største utfordringene i helsesøstertjenesten (se faktaboks).

– Det kan ikke være faglig forsvarlig. Det kan gå på liv og helse løs, og er alarmerende, sier leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, om situasjonen i Alta.

Hun understreker at konsultasjonene og treffpunktene ikke er satt opp for moro skyld.

– Det er fordi vi skal forebygge og avdekke viktige ting som å sørge for at barna utvikler seg på en god måte videre. Mangelen på helsesøstre er ganske skremmende og ille, sier Waldum-Grevbo.

Helsesøster Rigmor Gaski Breivik

Rigmor Gaski Breivik synes det er en alvorlig situasjon at barn, unge og foreldre ikke får den oppfølgingen de skal ha på grunn av for få helsesøstre. Hun er fagleder ved helsesøstertjenesten i Vadsø.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Få studieplasser

En rapport Landsgruppen presenterte i år peker på at det utdannes færre helsesøstre enn tidligere.

Studieleder ved helsefag på Universitetet i Tromsø, Nina Foss, sier mangelen på helsesøstre i Norge fører til stor pågang fra søkere.

– Utdanningskapasiteten er for lav. Årsaken er at det er så mange som søker dette studiet nå. Vi får søkere fra hele landet og UiT får ikke lov til å prioritere nordnorske søkere. Konkurransen er derfor stor til de 25 plassene vi har, sier Nina Foss.

Vadsø kommune måtte ty til alternative metoder da de lyste ut stilling som helsesøster.

– Vi fikk ikke tak i helsesøster og måtte derfor ansette en sykepleier som forpliktet seg til å ta etterutdanning som helsesøster, sier fagleder ved helsesøstertjenesten, Rigmor Gaski Breivik.

Hun beskriver situasjonen som alvorlig.

– Vår nyansatt kom ikke inn i Tromsø, og må reise til Oslo for å ta etterutdanningen. Det må gjøres et arbeid for å få flere studieplasser, mener Breivik.

Ikke faglig forsvarlig

Rådmann Bjørn-Atle Hansen i Alta kommune er ikke glad for at småbarnsforeldre ikke føler seg trygg.

– Med ressursene vi har – slik at alle får et minimumstilbud – måtte vi prioritere. Etter lovverket er det ikke faglig forsvarlig, men at det kan gå utover liv og helse er å overdrive litt. Hjelpeapparatet vil være tilgjengelig hvis det er noen som har behov, sier han.

Kunnskapsdepartementet viser til at opptakene til høyere utdanning varierer fra år til, siden mange av opptakene er på deltid. I år er det registrert 288 studenter i helsesøsterutdanningen, en kraftig økning fra tidligere år.

Det er ikke fastsatt et nasjonalt måltall for helsesøsterutdanningene. Universiteter og høyskoler har ansvar for selv å vurdere kapasiteten ved sine utdanninger i forhold til arbeidslivets behov. Samtidig vurderer regjeringen i de årlige budsjettprosesser antall studieplasser, og tar hensyn til fremtidig behov på arbeidsmarkedet.

Kunnskapsminister Henrik Asheim