– Det er en plante som er giftig og som påvirker omgivelsene på en negativ måte. Den er en risiko mot biologisk mangfold, sier prosjektleder for utrydding av tromsøpalmen i Gamvik kommune, Ylva Lindgren.
Tromsøpalmen finnes i store deler av Nord-Norge, men også i Nord-Trøndelag, Oslo, Østfold og Vestfold.
Egentlig kunne planten hett altapalmen, for ifølge Wikipedia ble planten først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i Kåfjord i Alta i 1838. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familien sitt sommerhus på Elvebakken i Tromsø. Planten vokste raskt og var dekorativ, og ble plantet både i bysentrum og ved sommerhusene på Sør-Tromsøya.
Skal ta opp rota
Tromsøpalmen spredte seg nordover, og nå sliter de altså med den til og med i Mehamn på Nordkinnhalvøya i Finnmark. Utryddelsessjef Ylva Lindgren tror fortsatt det er mulig å ta knekken på den uønskede planten.
– Planten er utbredt, men det er spredte planter, slik at det er mulig å ta knekken på den før det er for sent og før den sprer seg til for store områder, sier Lindgren.
For å ta knekken på planten skal den graves opp med roten.
– Hvis man bare kutter planten, så finnes det fortsatt rot som kan komme opp igjen. Men fjerner du roten da tar du den én gang for alle, sier hun.
- Les også: Har du en svartelistet plante i hagen?
Konkurrerer ut andre planter
Ifølge seniorforskningstekniker Kjell Wærnhus på Norsk institutt for bioøkonomi ble tromsøpalmen importert til Norge som en hageprydplante. Og det var nok ikke så lurt, mener han.
– Disse svartelistede, villfarne hageplantene har en stor evne til å spre seg, ta over all annen vegetasjon og bli monokultur – altså at det bare er den ene arten som finnes på stedet. Lar man dette gå, uten å gjøre noe, så sprer den seg til større områder og dekker det fullstendig. Andre planter blir rett og slett konkurrert ut. Det er lite ønskelig, og det er derfor de er svartelistet, sier han.
Wærnhus mener palmekrigerne i Gamvik kommune må forberede seg på at «krigen» kan bli lang og hard.
– Det er et langtids prosjekt, og slurver man ett år, så har man spredd mange nye frø. Det er ingen enkel sak. Å gå til kamp mot naturen er vanskelig, sier han.