NRK Meny
Normal

Sivilingeniør Knut ble lærer som 50-åring

En uke før han fylte 50 år, tok sivilingeniøren Knut Busk det store spranget. Han ble lærer på videregående. Kan slike som ham være en vei ut av realfagskrisa i skolen?

Knut Busk

GOD LØSNING: Knut Busk er den beste læreren vi har hatt, sier elevene hans til NRK. Lektorlaget mener det går mot krise for realfagene, og tror sivilingeniører som Busk kan bli en nyttig ressurs i skolen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Første time på Vadsø videregående, matte på timeplanen, men bare den utstoppede havørnen på hylla henger med nebbet.

– Han har vært superbra!

Kommentaren kommer spontant fra en elev når NRK forteller at vi skal lage en sak om Knut Busk – en erfaren sivilingeniør, men fortsatt nokså fersk lærer. Han har undervist i matematikk i nesten ett skoleår.

– Det er utrolig spennende å prøve noe helt nytt i en relativt voksen alder, sier Busk.

Knut Busk

Ledererfaring er vel så viktig som mattekunnskaper, sier Knut Busk.

Foto: Knut-Sverre Horn

Da han byttet beite for et år siden, var det ikke for å trappe ned karrieren, men heller for å utfordre seg selv.

– Jeg var både spent og ydmyk. Jeg har en kone som er lærer, og vet hva det kreves. Men jeg gledet meg.

Coach for eleven

Hjemme i Vadsø er han mest kjent som lokalpolitiker og varaordfører for Høyre, og som frivillig i idretten. Som sivilingeniør har han bakgrunn fra Forsvaret, Vegvesenet og Mesta – også i lederstillinger.

Realfagskompetansen til tross:

– Det jeg synes jeg har mest nytte av fra yrkeskarrieren er ledererfaringen. Jeg opptrer jo som en coach for elevene, prøver å se den enkelte og få det beste ut av dem. Mye av oppgaven er å se enkeltelever. Jeg ser hvis eleven har det vanskelig, prøver å være positiv, backe dem opp, skape en gnist. Det er spennende.

Får lærerne hun trenger

Han ble godt mottatt da han søkte seg til Vadsø videregående, men rektor Gunhild Snevoll understreker at hun langt fra var i noen desperat situasjon da hun ansatte en mann på nesten 50 uten formell pedagogisk utdanning.

– I sentrene er det ikke problemer med å rekruttere. Når vi kommer i utkantene er det større problemer, men ikke i Vadsø. Det handler om at vi er en administrasjonsby med høy kompetanse i den yrkesaktive befolkningen, sier Snevoll.

I Knut Busk så hun en søker med solid faglig kompetanse og evne til å bygge relasjoner med elevene. Den siste formelle utdanningen tar han i løpet av to år.

Stemningsskifte

– Nå har det over mange år vært fokus på at det er mangel på realfagslærere. Jeg ser en endring i det, sier Snevoll.

Hun forteller om et stemningsskifte blant avgangselevene.

– Hvis du snakket med elever for 10–15 år siden, var ikke læreryrket spesielt populært. Det handlet mye om lønn. Det er noe helt annet i dag. Det er flere av våre elever som har gått ut de siste seks-åtte årene som nå sender e-post og sier de har tatt en master eller lektorutdanning, sier Snevoll.

Også forskningssjef Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå mener lærermangelen er i ferd med å bli mindre dramatisk enn man trodde for noen år siden.

Den ene grunnen er tydelig i søkertallene: Flere ønsker seg en lærerutdanning. Den andre er at både fruktbarheten og innvandringen er justert litt ned, slik at det blir færre elever i skolen enn tidligere beregnet, ifølge Stølen.

Fortsatt alarm

Gro Elisabeth Paulsen

Gunn Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag frykter at realfagslektorer blir erstattet av lærere med mye mindre faglig fordypning.

Foto: Norsk Lektorlag

Men lederen i Norsk Lektorlag mener det er altfor tidlig å avblåse alarmen.

– Det er en krise, og den har vært forutsett lenge, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Hun viser til en dyster undersøkelse av matte- og fysikklærere:

– Vi visste allerede etter en kartlegging i 2008 at realfagslærerne er svært gamle. Det gjelder særlig fysikk- og matematikklærerne som har full fordypning og underviser i studiespesialiserende program på videregående. De nærmer seg pensjonsalder. Over halvparten var over 55 år i 2008.

Paulsen er redd for at neste generasjon lærere bare så vidt ligger over minstekravet.

– Vi frykter at lærere med fem–seks års fordypning i realfag går av med pensjon og erstattes av personer som har bare 60 studiepoeng, det vil si ett års fordypning i faget. Det er et kompetansetap for skolen, sier Paulsen.

Hun mener at ett års fordypning i realfag rett og slett ikke ble regnet som godt nok for en lærer i videregående for bare få år siden.

– Myndighetene har vært veldig opptatt av å heve kompetansen blant grunnskolelærerne. Og så har de oversett situasjonen i videregående skole, og særlig studiespesialiserende program, sier Paulsen.

Lektorlaget har bedt Kunnskapsdepartementet om å gjennomføre en ny kartlegging av kompetansen til lærerne, uten å nå fram så langt. Paulsen håper at det skjer til høsten.

Tror på flere ingeniører

Hvis Paulsens krisescenario er rett, kan folk som Knut Busk bli en nyttig ressurs i skolen.

– Nå skal Statoil si opp 12.000 ingeniører, så jeg regner med at det kommer mange som søker praktisk-pedagogisk utdanning og går til skolen, sier rektor Gunhild Snevoll.

– Når vi ser at det blir ledighet blant ingeniører, som er topp kvalifisert faglig, så søker de til skolen.

Lektorlaget er positive til kolleger fra næringslivet.

– Jeg tror de har en god realfagskompetanse, og mye bedre enn bare 60 studiepoeng, selvfølgelig, sier Paulsen.

– De har jo erfaring med anvendte realfag. Jeg vil tro de kan tilføre skolen mye positivt. Men de må få gunstige tilbud om hvordan de skal få den praktisk-pedagogiske utdanningen på plass, uten at det koster dem for mye.

– Beste læreren vi har hatt

Knut Busk har ennå ikke pedagogikken på plass, men får allerede glitrende skussmål hos sine elever.

– Av alle mattelærerne på skolen er det han jeg liker best. Han har en måte å lære på som er utrolig bra. Han er åpen og positiv, sier Alexander Raudajoki.

– Han er den beste læreren vi noen gang har hatt. Han kan lære på en måte som gjør at alle skjønner det, sier Marianne Bønå.

Rektor Snevoll understreker at ingen nyansatte – uansett papirer – blir overlatt til seg selv.

– Alle blir fulgt av en med coach-utdanning i ett år, eller mer ved behov. Dessuten jobber lærerne sammen i team hvor man deler erfaringer og reflekterer over sin praksis. Akkurat der føler jeg meg ganske trygg.

Å tenne en gnist

Knut Busk

– Det er en del elever som har relativt svake forkunnskaper i matematikk, og det er nok en utfordring jeg ikke var helt forberedt på, sier Knut Busk.

Foto: Knut-Sverre Horn

Knut Busk fikk seg et par overraskelser i den nye jobben.

– Jeg var ikke forberedt på hva slags faglig nivå det var på elevene. Jeg skal ikke si at ting var bedre før, men det er en del jeg synes har relativt svake forkunnskaper i matematikk, og det er nok en utfordring jeg ikke var helt forberedt på.

Men først og fremst har den nye kursen i yrkeslivet gitt ham mange gode opplevelser.

– Det er fint når du ser at du klarer å tenne en gnist hos en elev. Jeg har elever som sa at de hatet matematikk. De har ikke likt faget siden de var ti år. Så går det en måned: «Vet du hva, Knut, nå synes jeg dette er artig!» Så ser du at de har gjort en innsats med et fag de har slitt med i mange år. Det er en tilbakemelding som jeg kanskje ikke får formelt på et skjema, men som betyr mye.

Både rektoren og læreren mener at læreryrket ikke er for alle. Din personlighet avgjør om du lykkes.

– Hvis man liker spenning, liker å omgås folk, vil jeg anbefale det. Men ikke som en retrettstilling, og ikke for alle. Du må være engasjert og like å omgås folk. Men da er det et drømmeyrke, sier Knut Busk.

Knut Busk i klasserommet

– Han har vært superbra. Av alle mattelærerne på skolen er det han jeg liker best, sier Alexander Raudajoki (til venstre) om Knut Busk. I midten Marko Radulevic.

Foto: Knut-Sverre Horn