Søknadene om mappeinnsyn hos overvåkingspolitiet renner inn til innsynsutvalget. En uke før fristens utløp har rundt 7.000 personer bedt om å få se hva slags opplysninger som eventuelt er registrert om dem selv i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
- Jo da, det strømmer inn søknader. Fredag var tallet 6.700, og i dag runder vi nok 7.000, sier utvalgsrådgiver Henning Klauseie. Dette betyr at rundt 100 nye søknader kommer hver dag, enten på e-post eller som brev. Når fristen utløper 31. desember, kan antallet være kommer opp i 8.000.
Midlertidig lov
Stortinget vedtok en midlertidig lov om innsyn for tre år siden, for å gi folk anledning til å sjekke om de har vært utsatt for ulovlig overvåking på politisk grunnlag under den kalde krigens dager. Det er blant annet snakk om telefonavlytting og brevåpning.
Justisminister Odd Einar Dørum har gjort det klart at loven, og dermed fristen for å søke innsyn, ikke blir forlenget. Etter fristens utløp er det fortsatt mulig å klage til Stortingets EOS-utvalg, som et er kontrollorgan for overvåkingstjenestene.
Erstatning
Pr lille julaften hadde utvalget behandlet 2.285 søknader. Av disse er 908 bevilget innsyn, mens det for 1.102 ikke fantes mapper. Når det gjelder søknader om erstatning, har utvalget ferdigbehandlet 150, hvorav akkurat halvparten er blitt tilkjent større eller mindre pengebeløp.
Det er så langt utbetalt 3,3 millioner kroner. Bare fire
personer har fått maksbeløpet på 100.000 kroner. Laveste beløp som blir utbetalt, er satt til 10.000 kroner.