- Jeg er så spent at hendene mine er kalde. Bare kjenn. Jeg er så spent. Nå nærmer de seg, og jeg har ikke sett dem på så lenge.
74 år gamle Lilly Jørstad setter frem kaffekopper, kaker og frukt på stuebordet hjemme i Vadsø. Hun har ventet lenge på denne dagen. Heretter skal hennes datter og to barnebarn bo sammen med henne i Norge. Selv kom Lilly i forveien for tre år siden.
- Det har vært mye motbør. Motbør, motbør, motbør. Men gjett om det er godt at de nå endelig kommer, sier Olav Jørstad. Han er Lillys tremenning, og barnebarn av en av nordmennene som utvandret til Fiskerhalvøya på slutten av 1800-tallet. Sammen med kona Lillian har han de siste årene jobbet med å skaffe Lillys datter og to barnebarn oppholdstillatelse i Norge. Det har ikke vært noen enkel oppgave.
Gode og vonde minner
Olav Jørstad kan puste lettet ut. En lang kamp for slektningene er over. Foto: NRK/Christian Kråkenes.
- Se. Der er mamma. Og der er jeg som liten.
Lillian og Olav kikker interessert når Lilly viser frem fotoalbum. I dag snakker hun mest russisk. Men det var norsk hun pratet som liten, og ordene vender langsomt tilbake. Lilly ble født av norske foreldre på Fiskerhalvøya. Faren led en grusom skjebne i en av Stalins konsentrasjonsleire.
- De mente at han hadde drevet med motpropaganda i den Røde Hær. Men han kunne jo ikke engang nok russisk til å drive propaganda. Likevel ble han dømt til døden ved skyting, forteller Lilly med alvor i stemmen.
Men hun har også gode minner. Lilly har fått barn og barnebarn i Russland. Familien har bodd i den fjerne byen Astrakhan, like ved det Kaspiske Hav.
- Se der. Der er Olga og lille-Lilly. De lager mat. Mamma, mamma, veldig, veldig godt.
Lille-Lilly og bestemor sammen igjen. Foto: NRK/Christian Kråkenes.
Rørende gjensyn
Med ett er ventetiden over. Det ringer på, og Lilly hopper opp av stolen. Døren går opp, og inn stormer datteren Olga og barnebarnet lille-Lilly. Gjensynet er tårevått.
- Dere har reist så lenge. Jeg trodde nesten dere ikke skulle komme frem. Herregud.
Lillys øyne gnistrer, og omfavnelsene blir mange og varme. Olga og lille-Lilly er de siste etterkommerne av Kola-nordmenn som får opphold i Norge, etter at ordningen ble avsluttet ved årsskiftet. Familien har mye å se frem til, men også mye å ta igjen.
- Aller først skal vi lære oss språket, sier lille-Lilly. – Vår norske opprinnelse har gjort oss annerledes i Russland, både når det gjelder oppdragelse og mentalitet.
Storebroren Valentin kom til Vadsø i januar. Han har allerede fått flere venner her, og synger i kor. Hele familien har musikkutdannelse.
- Alt skjelver innvendig
Familien samles i stuen over kaker, iskrem og kaffe. Bestemor Lilly tørker tårene.
- Jeg har visst ikke kommet helt til meg selv. Alt skjelver innvendig når jeg ser dem alle her med meg. Jeg trodde ikke at jeg skulle få oppleve dette øyeblikket. Her skal vi bo lenge, lenge, og her skal de også få begrave meg.
Akkurat det siste synes ikke barnebarna har noen hast. De vil leve lenge i Norge - sammen med bestemor.
- Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve dette. Lilly er rørt. Foto: NRK/Christian Kråkenes.