Politisk splid om krigsdekorasjoner

Ap og SV legger press på regjeringen for å dekorere flere motstandsfolk fra andre verdenskrig. Men Forsvarsdepartementet skal ha konkludert med at det ikke skal deles ut nye medaljer.

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal

GLEMTE HELTER: Motstandsfolk som partisanene i Finnmark vil ikke bli hedret etter sin død for arbeidet de gjorde under krigen. Det skal Forsvarsdepartementets prosjektgruppe ha vedtatt. Bildet viser fem partisaner i 1941. Bak f.v. Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Halvari, Ingvald Mikkelsen. Foto utlånt av Jacob Mikkelsen.

Harald Sunde

Harald Sunde, styremedlem ved Varanger museum.

Foto: NRK

– Dette synes vi er veldig trist. Vi mener at partisanene i Finnmark burde kunne få tildelt de æresbevisningene som de fortjener for den kampen de gjorde, selv om de alle nå er døde, sier styremedlem i Varanger museum Harald G. Sunde.

I fem år har et prosjektet i Forsvarsdepartementets regi vurdert innsatsen til motstandsfolk som ikke ble dekorert etter krigen. Over 1 300 forslag har vært inne til vurdering, opplyste forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i februar.

Ifølge ABC Nyheter har prosjektgruppen konkludert med at det ikke skal deles ut nye dekorasjoner.

KIberg 1966

KIBERG: I Kiberg, helt øst i Finnmark, bodde mange motstandsfolk og partisaner som jobbet for Sovjetunionen under andre verdenskrig. Etter krigen opplevde de å bli mistenkeliggjort og overvåket av Norske myndigheter.

Foto: Scanpix / SCANPIX

– Det vil være et svik

Fra politisk hold er det flere som har reagert på denne avgjørelsen. Marit Nybakk (Ap) har levert inn et skriftlig spørsmål der hun ber Eriksen Søreide om en begrunnelse for dette, skriver Klassekampen.

Kirsti Bergstø, SV

Kirsti Bergstø (SV)

Foto: Ksenia Novikova / NRK

«Det er viktig å få fortgang i arbeidet med utdeling av medaljer for innsats under annen verdenskrig. Dette må skje etter like prinsipper for dem som tjenestegjorde i allierte militære formasjoner», skriver hun og trekker fram Osvald-gruppa, Pelle-gruppa og partisanene i Finnmark som eksempler. SVs Kirsti Bergstø er heller ikke fornøyd dersom prosjektet skrinlegges.

– Det vil være et svik mot dem som fortsatt ikke har fått heder etter fortjeneste.

Seniorrådgiver Marita Hundershagen i departementet sier de ikke vil kommentere prosjektrapporten før den er offentliggjort. Det vil trolig skje i begynnelsen av 2017, forteller hun.

Kongen i Kiberg

FORTIET HISTORIE: – Det kan være smertelig å måtte se historie i et nytt lys. Jeg har en spesiell følelse av dette når jeg står her foran et monument over en del av vår historie som tildels har vært tiet ihjel, sa kong Harald ved partisanbautaen i Kiberg i 1992. Talen ble oppfattet som en unnskyldning til det partisanene og deres familier opplevde etter krigen.

Foto: Aaserud Lise / Scanpix

En verdig avslutning

Varanger museum ber forsvarsdepartementet videreføre prosjektet og på den måten bidra til at partisanene og deres familier får en grad av oppreisning og verdsetting av deres betydelige innsats, forteller Sunde.

Han mener det har vært stor forskjell på hvordan motstandsfolk i nord og i sør har blitt sett på etter krigen, og at det derfor er ekstra viktig at partisanene i Finnmark får sin anerkjennelse, selv så mange år etterpå

– Det er det minste kongeriket Norge kan gjøre for denne befolkningen, sier han.

– Hva håper du kommer fram i rapporten?

– Jeg håper at man kan gi ære til de som bør æres. Og jeg håper definitivt at dette kan bli en rapport som forlenger kong Haralds tale fra 1992 og sørger for at alle partisanene som gjorde en heroisk innsats for Norge under andre verdenskrig, slik at de kan få en verdig avslutning, sier han.

– Vi har sendt en enstemmig erklæring til Forsvarsdepartementet der vi ber om at de ikke legger ned krigsdekorasjonsprosjektet, og der vi ber om at motstandsarbeidet i Finnmark må hedres. Vi håper at innholdet i dette brevet blir tatt til etterretning.