Den siste partisan er død

Gunnar Halvari var krigshelten som valgte å tie med sin historie. Den kalde krigens mistenksomhet gjorde at norske myndigheter aldri fullt verdsatte hans innsatsen. Nå er han død, 80 år gammel.

Gunnar Halvari fikk i 1985 diplom for sin krigsinnsats

Gunnar Halvari fikk i 1985 diplom for sin krigsinnsats.

Foto: Harald G. Sunde

Da Gunnar Halvari døde natt til søndag 27. januar, er den siste av de mannlige norske partisanene som under 2. verdenskrig gikk i den Røde Armés tjeneste, borte.

Gunnar Halvari vokste opp i Kiberg i Øst-Finnmark i en stor søskenflokk. Faren Alfred Halvari var fisker og en av de ledende kommunistene i Kiberg, og var på slutten av 1930-tallet ordfører i Vardø Herred. Alfred Halvari tok tidlig på høsten 1940 beslutningen om å flykte unna de tyske okkupatenene, og tok med seg familien og dro over til Fiskerhalvøya og Sovjetunionen.

Kiberg i 1966

Kiberg i 1966.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Gunnar Halvari var bare 13 år da han kom til Sovjetunionen, og sammen med de fleste kvinnene og barna ble han i 1941 sendt videre fra Kolahalvøya til byen Sjadrinsk bak Uralfjellene.

Soldat i den Røde Armé

I 1943 lot han seg verve, bare 16 år gammel, til tjeneste i den Røde Armé, og fikk opplæringen som telegrafist ved en base utenfor Murmansk. Sammen med sovjetiske kommandoslodater deltok han vinteren 1944 i et raid mot en tysk bilkollone på veien mellom Vardø og Vadsø.

I august 1944 ble han sammen med to andre nordmenn sendt til Sør-Varanger for å drive etterretningsarbeid før det sovjetiske angrepet seinere på høsten. I nesten to måneder holdt gruppen til i en hule på Øretoppen nord-øst for Kirkenes, før de sammen med de framrykkende tyske troppene kom inn til Kirkenes 26. oktober 1944. Etter endt oppdrag dro han igjen tilbake til Sovjetunionen og Sjadrinsk.

Mistenkt for å være KGB-agent

Gunnar Halvari kom sammen med familien og de andre norske flyktningene tilbake til Norge høsten 1945, men opplevde raskt at deres krigsinnsats ikke ble vurdert på lik linje med andre som hadde deltatt i motstanden mot tyskerne. Selv om to av hans onkler var blitt drept av tyskerne, fikk både Gunnar Halvari og ikke minst faren Alfred overvåkingspolitiets søkelys rettet mot seg.

Selv om Gunnar Halvari etter hvert tok avstand fra både Norges kommunistiske parti og mye av det Sovjetunionen stod for, så ble han helt fram til 1980 fulgt nøye av norsk politi, mistenkt for å samarbeide med KGB. Overvåkingen og mistenkeliggjøringen gjorde også at han ikke ville fortelle om det han hadde vært med på under krigen.

Fortalte til slutt

I 1985 fikk han en diplom for deltakelsen i kampen for Norge under krigen, men ellers hørte han lite eller ingenting fra myndighetene.

Kongen i Kiberg

Kong Harald ga partisanene oppreisning i 1991.

Foto: Aaserud Lise / Scanpix

 Først noen år før han døde, valgte han å stå fram med sin dramatiske krigshistorie, noe som gjorde at deler av krigshistorien i Øst-Finnmark måtte skrives om. Dette gjorde det blant annet mulig å finne fram til skjulestedet utenfor Kirkenes der han og hans kamerater hadde holdt til i høstmånedene 1944.

Gunnar Halvari var en beskjeden mann som ikke ville gjøre noe vesen ut av det han hadde vært med på under krigen, og ofte måtte vi neste lokke ut av ham detaljene og det som hadde skjedd. Derfor er vi svært takknemlig for at han litt etter litt åpnet seg slik at han og hans kamerater som sloss for Norges frihet på sin måte, fikk sin rettmessige plass i historien.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger