Paula ble flyktning i eget land

Ingøy, november 1944:
Det dundrer på døra, midt på natta.
– Paula! Du må våkne! roper Signe. – Få på deg klærne og det litt kjapt! Tyskerne står klare med bensinkanner bak huset! Ta med deg teppet ditt, nå må vi dra!

Slik startet marerittet på den lille øya i Måsøy kommune, helt ytterst i havet i Vest-Finnmark. Tenåringen var på besøk i et hus et par kilometer unna foreldrene, og måtte legge ut på en farefull ferd der hun måtte klare seg selv uten familien å støtte seg til.

Tvangsevakuert på Hitlers ordre

Paula Nilsens historie avdekker bare én av mange tragediene som rammet en hel landsdel da tyske styrker brant og sprengte det meste av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Tusener av mennesker ble tvangsevakuert etter at Adolf Hitler hadde gitt ordre om å benytte den brente jords taktikk - ødelegg alt.

Det er forfatter Torunn Berge som har skrevet boka «Paulas reise». Hendelsene for 75 år siden hadde Paula knapt fortalt til noen - før hun traff Berge, som nå var hennes svigerdatter.

– Hun hadde holdt inne med dette i alle år. Ikke engang hennes egne to sønner hadde fått vite noe, forteller Berge.

Fra Ingøy til Mosjøen

Det ble en lang kveld, da kvinnen fra Ingøy fortalte i detalj til forfatteren om den lange reisen mot Mosjøen. Der hun skulle være mens krigen ennå pågikk.

Det var først der hun fikk kontakt med resten av familien. Og de sterke øyeblikkene er beskrevet i boka:

Mens hun står midt på landgangen, ser hun utover brygga. Det er mye folk her også, barneskrik og voksne som kjefter. Plutselig ser hun Ragnar. Kjære, kjære storebroren hennes. Og faren, og Thebert og Ada. Familien hennes! De står der og venter på henne!

Visste lite om krigen i nord

Berge sier hun visste svært lite om tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms før hun møtte Paula.

– Jeg vokste opp i Oslo, og fikk naturlig nok med meg mine foreldres historier fra krigen. Det var imidlertid knyttet til dårlig mat, rasjonering og mindre hendelser. Fra skolen kan jeg ikke huske at hendelsene i nord var et tema. Jeg fikk naturlig nok hakeslepp når jeg skjønte hva som hadde skjedd, sier hun.

Berge understreker viktigheten av å aldri gi slipp på historiene om krigen, historier som må gjentas.

– For å forebygge krig, må man ha kunnskap om historien. Jeg valgte å fortelle historien slik den ble opplevd av Paula, og jeg håper denne skriveformen gjør det enklere for barn og ungdom å forstå hva som skjedde, og hva det gjorde med enkeltmenneskene i en kaotisk tid, sier forfatteren.

– Viktig bok

Ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest, blir bokutgivelsen mottatt med glede.

– Dette er en veldig viktig bok som bør leses av alle barn og unge, også voksne. Det er en bok som det passer å lese flere generasjoner sammen, fordi den inneholder så mange lag av historien, sier konservator Heidi Stenvold.

Etter krigen flyttet Paula Nilsen til Nærbø på Jæren, hvor de trengte hushjelp og hjelp i butikken. Hun lengtet naturlig nok hjem til Ingøy, men der var det foreløpig ingenting å komme tilbake til.

Hun trivdes veldig godt, og flyttet noen år senere til Oslo, hvor hun traff sin fremtidige mann. Her ble hun boende livet ut, og døde i 2017 i en alder av 87 år.