I august skal de fire finnmarkskommunene gjennomføre et felles kommunestyremøte for å drøfte muligheter og konsekvenser av en kommunesammenslåing.
Den nye kommunen vil bli bortimot 16.000 kvadratkilometer, altså større en Hordaland fylke og ti andre norske fylker, om de velger å slå seg sammen.
– Alle kommunene har ønsket at vi skal gjøre denne utredningen i lag. Og da blir alt gransket. Hvordan kommunene fungerer og hva som vil skje om vi slår oss sammen, sier ordfører i Alta, Laila Davidsen.
Det er første gangen de folkevalgte i disse kommune gjennomfører felles kommunestyremøte. Møtet har som utgangspunkt å få flere svar på konsekvensene av kommunereformen.
Hun forteller at det skal bli gjort en grundig jobb i forhold til å se på alle mulige eventualiteter om hvordan ting kan gjøres fremover og hva man ikke ønsker.
Skiftet mening
I utgangspunktet var ordføreren i Loppa ikke særlig positiv til en eventuell kommunesammenslåing.
– Før jul i fjor da var jeg knallhardt ute i media og sa at Alta tar alt, og tar Loppa med seg. Men etter at jeg har fått sett litt på hva det egentlig er vi trenger og har behov for, og fått tatt et dypdykk i dette, så er jeg faktisk talt ikke der at jeg er bastant imot kommunesammenslåing.
For ordføreren i Loppa, Jan- Eirik Jensen, så er det viktigste hvilket tjenestetilbud Loppa Kommune vil få når de blir en del av en storkommune.
Alta kommune har fått tildelt 617.000 kroner i skjønnsmidler fra fylkesmannen i Finnmark, og leier inn et konsulentselskap som skal utrede disse konsekvensene for de fire kommunene, forteller Laila Davidsen.
En slik storkommune vil få cirka 25 tusen innbyggere.
Fortsatt fordeler i tiltakssonen
Tiltakssonen omfatter hele Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms. I dette området er det personrettede fordeler – som nedskrivning av studielån, redusert elavgift og lavere personskatt.
Kommuner innenfor tiltakssonen får beholde disse fordelene selv om kommunen slås sammen med en kommune utenfor tiltakssonen.
- Les også: Skepsis til kommunesammenslåing
- Les også: De yngste mest skeptisk til kommunesammenslåing