– Det har blitt avtalt et ord på samisk som ikke lar seg bruke. Man må ha et navn med en betydning som ikke blir for merkelig og kan brukes grammatisk i språket, sier forskeren Mikkel Berg-Nordlie.
De to fylkestingene i nord foreslår å kalle seg «Troms og Finnmark fylkeskommune». Samtidig skal fylket også ha et samisk og et kvensk navn.
Det samiske navneforslaget er «Dávvin», eller Troms og Finnmark direkte oversatt fra norsk til «Romssa ja Finnmárkku fylka». Det kvenske navneforslaget er «Ruija». Dette er heller ikke helt innenfor, men det samiske har flere haker ved seg mener forskeren.
– Den minste feilen er at de har stavet ordet «Dávvin» feil. Det skal ikke være aksent over a-lyden. Men hovedfeilen er at de har grunngitt navnevalget med at det betyr «lengst nord». Det gjør det ikke. Det betyr «nord på» eller «nord fra», sier forskeren.
– Det går ikke an å si at man er på vei til «nord fra» eller er i «nord på». På samisk står ikke ordet på egne bein som stedsnavn, sier Mikkel Berg-Nordlie som er forsker ved NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Foto: PrivatMener navnet er riktig
– Er det samiske navnet feilstavet så kan man jo bare rette skrivefeilen, sier Mikkel Isak Eira fra Troms og Finnmark Høyre.
Han har selv foreslått navnet.
– Vi satt i et felles fylkestingsmøte i Kirkenes før jul. Da kom jeg med et forslag til Høyre-gruppa i Kirkenes hvor jeg foreslo at det nye store fylket kunne hete «Davvin». Dette har betydningen om at det er «i nord», og lenger nord en «Davvin» kommer man ikke.
Han er ikke enig med forskeren, og mener de forsker og finner på nye ting hele tiden.
– Dette skal vi ta med en klype salt. En forsker får mene hva en forsker vil. Ordet «Davvin» betyr «i nord». Dette kan jeg uttale meg like bra om som en forsker. Jeg har samisk som morsmål og snakker det til daglig. Dersom ordet er stavet feil kan dette rettes.
– Jeg er veldig glad for at vi fikk flertall for dette samiske navnet, og at det er foreslått som samisk navn for fylket. Det er et lett navn som alle kan uttale. Så får det være opp til forskere å mene hva de vil, sier Mikkel Isak Eira.
Foto: Kjell Are Guttorm / NRKSametingspresidenten er enig med forskeren
Aili Keskitalo sier det er flere grunner til at sametinget ikke har valgt å anbefale å bruke «Dávvin». Hun er også enig i at det skal være en vanlig a i ordet, og at det ikke betyr «lengst nord» som mange skriver.
– I Kautokeino betyr det «nordpå» eller ved «kysten». Det blir også benyttet om sommerbeitet ved kysten, men i Sør-Troms betyr det «vestpå», sier sametingspresidenten Aili Keskitalo.
Hun legger til at sametinget skal ha en dialog med fylkeskommunene om nettopp dette samiske navnet, som ikke er vedtatt enda.
– Vi skal diskutere navnet med fylkeskommunene og kommunaldepartementet. Jeg er sikker på at etter den runden vil vi ende opp med et navn som kan brukes også på samisk.
Sametingspresident Aili Keskitalo.
Foto: Sametinget / Arkiv
