Programmet «Der menn er menn – og kvinner ofte vinner» samler noen av de mest storslåtte scenene fra sledehundløpet som går 1000 kilometer tvers igjennom Finnmark.
Siden 2009 har NRK dekket løpet med stadig mer avansert kamerautstyr: Droner i lufta, GoPro på sledene, og kameraer som kan filme i slow motion og i svakt lys.
Det som har gnaget samvittigheten til NRKs prosjektleder Per Jordal, er at du ikke har fått se alle de beste bildene. Det retter han opp i nå.
– Under sending er det stup og skyt. De beste opptakene kommer ikke alltid til sin rett. Vi har samlet opp masse fine bilder og laget et feelgood-program, sier Jordal.
Naturromantikk
Programmet 4. juledag viser Finnmarksløpet fra sin beste side, med snøstorm, måneskinn, nordlys og soloppganger.
Pioneren Sven Engholm var med på å starte løpet i 1981. Da var hodelykt ennå ikke et begrep.
– Det har gått fra å være en ren naturopplevelse til å bli toppidrett, sier Engholm, som vant 11 av de 13 Finnmarksløpene han kjørte.
Spenningen mellom friluftsliv og konkurranseidrett har vedvart. I 2015 ble det opprettet et villmarkssjekkpunkt i Pasvik, der kjørerne måtte klare seg uten støtteapparat. Lars Monsen liker at kravene ble skjerpet.
– Jeg vil egentlig ha forbud å gå inn på hotellrom og bobiler. Vi bør være sammen med hundene hele tida. Skal vi sove, kan vi ligge i lavvo eller telt, eller i halmen med bikkjene, sier Monsen i programmet.
Satser alt
Hundesport handler om å satse alt, sier Robert Sørlie. Han pantsatte huset i 2002. Året etter nådde han målet om å bli første nordmann til å vinne legendariske Iditarod i Alaska.
– Det er hardt arbeid som ligger bak. Forsakelser. Skal du bli god i noe, må det bli en livsstil, sier Sørlie.
Sigrid Ekran er enig.
– Det er lenge siden jeg har vært hjemme til jul, og lenge siden jeg har hatt ferie. Jeg går glipp av mye bryllup og bursdagsfeiringer som jeg skulle ønske jeg kunne fått med meg. Men livsstilen som hundekjører elsker jeg jo.
Redd og skjerpet
– Jeg har vært redd, særlig siste gang jeg kjørte Iditarod, vedgår Sørlie, som har mistet hundespannet et par–tre ganger.
– Men midt ute i villmarka har man ikke noe annet valg enn å prøve litt til.
– Det er viktig å være redd. Det gir en trygghet, sier Sigrid Ekran.
– Panikk må man unngå. Det finnes hunder som kan varsle diabetikere om at de snart får føling; så følsomme er hundene. Så hvis jeg får høy puls, får hundene høy puls også. Det handler om å ha selvkontroll. Men det å være redd er viktig for å beherske situasjoner.