– Dette reiser kritiske spørsmål om informasjonsgangen ved atomulykker, som regjeringen bør svare på, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Han er kritisk til E-tjenestens informasjonsflyt under Kursk-ulykken i år 2000. Den førte til at norske myndigheter først flere dager etter ulykken kunne reagere.
For norsk etterretning hadde full oversikt over de to eksplosjonene om bord i den russiske atomubåten «Kursk» samme dag som ulykken inntraff. Det viser et hemmelig amerikansk Snowden-dokument.
Delte med USA før Norge
Ulykken på en av verdens mest avanserte ubåter skjedde i Barentshavet. Hele mannskapet på 118 personer omkom.
Seniorforsker Sverre Lodgaard i NUPI, spør om det har utviklet seg en uheldig praksis hos E-tjenesten i deling av informasjon med USA.
Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIXEn skriftlig rapport fra norsk E-tjeneste ble samme dag delt med den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA (National Security Agency).
Forsvaret i Nord-Norge og Statens strålevern hørte imidlertid ikke noe før flere dager senere. Da kom informasjonen fra en helt annet kilde enn norsk etterretning.
– Utgangspunktet bør være at der nasjonale hensyn er berørt, bør ingen prioriteres høyere enn ansvarlige norske instanser. Hva tilsier at informasjon til amerikanske myndigheter skal prioriteres foran ansvarlige norske instanser, spør Lodgaard i NUPI.
Stiller spørsmål ved E-tjenestens lojalitet
Da Forsvaret i Nord-Norge først fikk informasjon, ble det satt i gang et kappløp med tiden for å berge mannskapet i ubåten. Da hadde det allerede gått kostbar tid.
Også Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) er kritisk til at informasjon ble delt med USA, og ikke med norske myndigheter.
– At norsk etterretning har nøyaktig informasjon straks hendelsen inntreffer og informerer USA først, kan i verste fall fortelle oss noe om lojaliteten hos etterretningen. Vi burde forvente at norske myndigheter ble informert først, eller samtidig med at USA ble informert, sier Vassvik.
Fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark sier det er svært uheldig at det går flere dager før norske myndigheter får informasjon ved slike alvorlige hendelser.
Foto: Bård Wormdal / NRKEtterlyser svar fra regjeringen
Stortingsrepresentant Runar Sjåstad (Ap) fra Finnmark syntes informasjonen er oppsiktsvekkende.
– Det er ikke unaturlig om rette instans svarer på om det fortsatt er slik informasjonsflyten går, eller om man har gjort grep slik at ting fungerer litt bedre nå. Ingen er tjent med at norske myndigheter ikke får informasjon som de skal – til rett tid, sier Sjåstad.
I en kommentar skriver pressevakt Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet:
«Etterretningstjenesten har stående oppdrag om tidligst mulig å varsle norske myndigheter om forhold som kan true Norge og norske interesser. Rutiner for varsling var gjenstand for evaluering i etterkant av Kursk-ulykken og er høyt prioritert av både Forsvarsdepartementet og Etterretningstjenesten.»
Dette er restene av «Kursk» ved Nerpa-verftet i Snjezjnogorsk utenfor Murmansk. I en flytende konteiner ved en pir oppbevares reaktorseksjonen. Først om 70 år er nok radioaktivitet gått ut av reaktoren til at den kan behandles som radioaktivt avfall.
Foto: NTBNRK har bedt Forsvarsdepartementet besvare flere skriftlige spørsmål:
- Er det akseptabelt at E-tjenesten varslet amerikanske myndigheter, men ikke berørte avdelinger i Forsvaret og strålevernmyndigheter som i «Kursk»-ulykken?
- Kom det kritikk av varsling i departementets evaluering i etterkant av «Kursk»-tragedien?
- Skal alltid norske interesser komme foran hensyn til allierte hensyn når det gjelder varsling fra E-tjenesten?
- I begynnelsen av juli var det en ny alvorlig russisk ubåtulykke i Barentshavet. Har berørte norske myndigheter fått all relevant informasjon som Etterretningstjenesten sitter på?
Departementet ønsker ikke å besvare disse spørsmålene, opplyser pressevakt Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.
