Norge snakker med Russland hver uke for å unngå ulykker

Krigen i Ukraina øker spenninga langt unna kamphandlingene langs fronten.

USA og vesten bidrar med enorme mengder våpen for å stanse Russland. I Barentshavet vokter allierte ubåter på russiske ubåter fra de forlater basene på Kola.

I ytterste fall er oppdraget å senke Russlands strategiske ubåter før de får skutt ut sine atomraketter.

Den nye krigen i Europa har ført til at aktiviteten nede i havet har økt betydelig. Spillet i dypet har tidligere gått galt. Noen av disse hendelsene ble bare nevnt med noen nyhetslinjer i Norge da de skjedde.

Lite kjent ulykke

• Lignende angrepsubåter som USS «Baton Rouge» har flere ganger de siste årene vist seg fram i Tromsø.

Brann om bord senka ubåten «Komsomolets» ved Bjørnøya i april 1989. Like kjent er havariet til «Kursk» i august 2000. En torpedo eksploderte om bord.

Til sammen 157 russiske sjømenn omkom.

En av de første russiske forklaringene var at kursk-katastrofen skyldtes kollisjon med en amerikansk ubåt. Helt utenkelig? Nei, fordi en slik kollisjon skjedde bare åtte år tidligere. Da uten at vestlig offentlighet i særlig grad fikk dette med seg.

Den amerikanske angrepsubåten USS «Baton Rouge» fulgte 11. februar 1992 den russiske atomubåten K-276 «Kostroma» utenfor øya Kildin, øst for Murmansk.

Den kalde krigen var over, men kollisjonen denne kvelden viser hvor nær ubåtene likevel var.

Det kapteinen på «Kostroma» neppe visste da han skulle ta ubåten opp, var at en amerikansk ubåt lå over dem.

«Kostroma» traff undersiden av «Baton Rouge». Kollisjonen var så hard at tårnet fikk store skader.

Ubåten klarte likevel å komme seg til havn. Hvor store skader «Baton Rouge» fikk er mindre klart, men også den kom seg til havn for egen hjelp. Ifølge russiske kilder skal en av mannskapet på den amerikanske ubåten ha omkommet.

Allerede året etter, i mars 1993, skjedde det en ny kollisjon mellom en amerikansk og en russisk ubåt utenfor Murmansk. Her skal det ha stått om sekunder før rommet med russernes atomraketter ble truffet direkte.

Snakker sammen

Hvor mange russiske og vestlige ubåter som til enhver tid er utenfor kysten av Norge og Kola, er en godt bevart hemmelighet.

Oberstløytnant Stine Barcley Gaasland i Forsvarsstaben i Forsvarsdepartementet sier det er viktig for Norge å ha best mulig kontroll på hva som skjer både i luften, på havet og under vann.

«Denne kunnskapen er sensitiv og vi kommenterer på generelt grunnlag ikke ytterligere detaljer rundt dette», skriver hun i en e-post til NRK.

Barcley Gaasland fortsetter:

«Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har ukentlige samtaler med nordflåten.

Ett tema som begge land er spesielt opptatt av er sikkerheten til mannskap og materiell, både i luften, på sjøen og under vann.

Det er enighet om at dette må ivaretas på en forsvarlig måte både på norsk og russisk side, og gjenspeiles også i hvordan redningstjenestene fra begge land har en avtale om å bistå hverandres land i søk og redning i Barentshavet».

Les også 20 år siden ubåten Kursk sank: Saken jeg aldri glemmer

Stor økning

Faren for at folk omkommer og radioaktive utslipp, er en side av saken. Men hvordan vil en kollisjon mellom en russisk og en amerikansk atomubåt i dag tolkes mens krigen i Ukraina pågår?

Tor Ivar Strømmen er orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen. Han frykter ikke at en kollisjon skal oppfattes som en ønska aggressiv handling, men spenninga mellom Russland og vesten kan øke.

– Det vil med all grad av sannsynlighet ikke utløse noen krigshandlinger. Likevel kan det føre til en del skarpe noter hvor det kan komme gjensidige beskyldninger. Mest sannsynlig vil begge parter forsøke å dysse det ned litt. For det er jo ikke akkurat noe å skryte av at du har greid å kjøre inn i en annen ubåt. Det er min gjetning.

– Hva har krigen i Ukraina gjort for aktiviteten av atomubåter i Barentshavet?

– Det har økt markant.

– Hvorfor er atomubåtene så nært på hverandre?

– Det er to grunner til det. En grunn til at de kolliderer er at de ikke oppdager hverandre. En ubåt har som oppdrag å være både usynlig og uhørlig. Når den forsvinner i havdypet er da den faktisk gjør jobben sin. Om du har to ubåter som opererer i samme område, og begge er ekstremt stillegående, er det en viss fare for at de ikke oppdager hverandre før det er for sent, sier Strømmen.

Han peker også på at for eksempel USA og Storbritannia ønsker å vite nøyaktig hvor de russiske ubåtene med atomraketter befinner seg til enhver tid.

– Da kan de ligge og spore i dagevis. Men dersom de mister motstanderen, er det en viss fare for at de kan kollidere.