Kråkeboller kan true fiskeyngelens oppvekstområde

Tareskogen er et viktig oppvekstområde for yngel av fiske, men i de nord-norske fjordene har tareskogene de siste 40 årene blitt mindre. Den seiglivede kråkebollen er synderen, sier Havforskningsinstituttet.

Havbunnen

Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet.

Foto: Frithjof Moy / Havforskningsinstituttet / NTB scanpix

– Jeg var her i 2013, og da fant jeg veldig mye tang og tare, spesielt en tareart kalt brun tare, som var en meter høy. Jeg hadde mulighet til å komme tilbake hit i fjor, og ble kjempeoverrasket da jeg bare fant brun tare som var ti centimeter, sier kunstner Marian de Graaff.

Marian de Graaff

Kunstner Marian de Graaff viser her frem en bolle laget av tang. Halskjedet er også laget av tang.

Foto: Sidsel Vik / NRK

Hun har i flere år hentet tang og tare fra Varangerfjorden til sin produksjon av bilder og kunsthåndverk.

Nå opplever hun at tang- og tareskogen i ferd med å forsvinne i Varangerfjorden. Synderen er trolig kråkebollen, sier Havforskningsinstituttet.

– Har veldig få fiender

– Mitt tips er at det er den store forekomsten av kråkeboller som kan være årsaken til at det blir mindre tang og tare i havet, sier forskningsleder på Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy.

Havforskningsinstituttet overvåker utbredelsen av tang og tareskogen med noen års mellomrom, og i løpet av de siste 40 årene har kråkeboller fortært mye av tang- og tareskogene i de nordnorske fjordene.

– Kråkebollen har veldig få fiender, de er fulle av skarpe pigger, så det er veldig få som spiser de. Når de først har etablert seg kan de regjere bunnen og gjøre om frodig tareskog til naken sjøbunn, og kan sitte og spise enhver spire som måtte prøve å vokse opp. De lever i mange år, så de kan lage en ny permanent tilstand, sier han.

Frithjof Moy

Forskningsleder på Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy, sier at kråkeboller kan være årsaken for at det blir mindre tang og tare.

Foto: Privat

Trussel for fiskeyngel

Når kråkebestanden øker, blir det en trussel for fiskeyngel. Tang og tareskogen er viktig oppvekstområde for yngel av fisk, forteller forskningslederen.

– Tareskogen gir et skjul for yngelen, samtidig som det er et rikt liv av små krepsdyr i tareskogen som er viktig føde for små fisk. Så dette som oppvekstområde og yngelkammer for fjordbestander av fisk er en veldig viktig funksjon.

Havforskningsinstituttet har prøvd kjemikalier som dreper kråkeboller i deler av Porsangerfjorden, der kråkebollen har spist opp mye av tang- og tareskogen. Det har gitt gode resultater, og kan være et tiltak for å redde tang- og tareskogen i andre fjorder også, sier Frithjof Moy.

–Det vi har gjort er jo et eksperimentelt forsøk, og så er det en vei å gå fra man har testet en ting til det kan bli en anvendbar metodikk, men det er absolutt noe som miljømyndighetene jobber videre med og ser om det er noe de kan ta i bruk. Det er en slags hjertestarter på en fjord hvor kråkeboller har regjert i årtier uten at det ser ut til å bli noen positiv bedring, sier han.

Porsangerfjorden

To år etter kalkingen bugner det av liv i tareskogen i Porsangerfjorden. Yngel av sei og torsk har fått skjulested og oppvekstplass.

Foto: Frithjof Moy / Havforskningsinstituttet / NTB scanpix