Tillitsvalgt frykter utflagging: – Vi er redd dette bare er begynnelsen

Hurtigruten vurderer å flagge ut to cruiseskip som skal gå langs norskekysten fra 2021. Det har fått flere sjøfolk til å reagere. Tillitsvalgt frykter press på norske lønninger.

MS Trollfjord på Geirangerfjorden

MS Trollfjord (bildet), MS Lofoten, MS Midnatsol og MS Finnmarken er skipene som skal ut av kystruten mellom Bergen og Kirkenes om et drøyt år. Her fra en tur i Geirangerfjorden.

Foto: CONNY WUNSCHE / Hurtigruten

– De ansatte er redd dette bare er begynnelsen, og at en utflagging av kystskipene også er på trappene. De er rett og slett redd for fremtiden sin på sjøen, sier hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen, som også er forbundsstyremedlem i Norsk Sjømannsforbund.

Jørn Lorentzen

Jørn Lorentzen har jobbet for Hurtigruten siden midten av 80-tallet, blant annet som kokk og kjøkkensjef. I dag jobber han som hovedtillitsvalgt, og frykter en fremtidig utflagging på kystruten mellom Bergen og Kirkenes.

Foto: Norsk Sjømannsforbund

Skipene Hurtigruten vurderer å flagge ut har vært en del av rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes, men skal brukes til ekspedisjonscruise etter 2020. I 2021 overtar nemlig Havila Kystruten flere seilinger på strekningen.

Dermed får Hurtigruten fire skip «til overs». To av disse skal seile fra Bergen - på 11-dagers ekspedisjonscruise til blant annet Nordkapp og tilbake til Bergen.

Dette er skip som Hurtigruten vurderer å flagge ut, men rederiet understreker at skipene i rutetrafikken mellom Kirkenes og Bergen fortsatt skal seile under norsk flagg.

– Slik har det vært siden 1893, og slik skal det også være framover. Når det gjelder skipene som tas ut av kystrutetrafikken og skal settes inn på ekspedisjonscruise, ser vi på ulike alternativer. Det er ikke tatt noen avgjørelse når det gjelder valg av flagg, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til NRK.

– Men skulle vi velge NIS eller et annet internasjonalt register, vil vi uansett ha norske offiserer, tilføyer han.

Det var Klassekampen som omtalte saken først.

Rune Thomas Ege

Kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, sier Hurtigruten ønsker å seile på norsk flagg. – Slik vil det også være i framtida. Men vi må også forholde oss til gjeldende lover og regler, og til at vi opererer i en tøff internasjonal konkurranse med operatører som har helt andre lønns- og arbeidsbetingelser.

Foto: Hurtigruten

Frykter ny «Color Line-kamp»

I dag seiles det med NOR-flagg (Norsk Ordinært Skipsregister) på ruten Bergen-Kirkenes, mens de såkalte ekspedisjonscruiseskipene seiler med NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister). Her har Hurtigruten en blanding av norsk og internasjonalt mannskap. NIS har ikke krav om at mannskapet skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår, i motsetning til NOR.

Dagens regelverk sier at skip som seiler med NIS-flagg skal være innom to utenlandske havner før eller etter seiling på norskekysten. Hovedtillitsvalgt Lorentzen frykter at det skal komme en forskriftsendring som vil tillate Hurtigruten å seile med NIS-flagg på de to planlagte ekspedisjonscruisene fra 2021.

– Skal Hurtigruten få lov til å seile med NIS-flaggede skip på norskekysten er det ingenting som kan hindre at de tradisjonelle Hurtigruten-skipene flagges om. Da kommer også Color Line-kampen til å blusse opp igjen, mener han.

– Ingen planer om å endre forskriften

I fjor marsjerte Color Line-ansatte i tog for å vise motstand mot et forslag som ville gitt rederiet muligheten til å flagge om Kiel-fergene og registrere skipene i NIS.

Da kunne rederiet erstattet rundt 700 norske ansatte med rimeligere, utenlandsk arbeidskraft. Et av argumentene for forslaget fra regjeringen var at enda flere arbeidsplasser kunne gå tapt hvis Color Line flagget ut til Danmark isteden.

M/S Color Fantasy til havs

MS Color Fantasy går i fast rute mellom Oslo og Kiel. I fjor fryktet ansatte at skipet skulle flyttes til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS / Color Line

I november fikk imidlertid KrF gjennomslag for å stanse en forskriftsendring, og Color Line fikk ikke lov til å flagge ut likevel. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble også styrket.

Nærings- og fiskeridepartementet sier de ikke har planer om noen forskriftsendringer, slik Lorentzen på Hurtigruten frykter.

– Nei, det har vi ikke. Men vi skal ha et møte på mandag hvor vi skal diskutere mulighetene for å finne en mer permanent løsning på problematikken som var oppe i sommer, sier statssekretær Hannah Atić (H), og henviser til at Hurtigruten fikk lov til å seile med NIS-flagg på to enkeltseilinger til Svalbard i sommer.

Hannah Atic

Hannah Atić er konstituert statssekretær for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Mandag skal departementet i møte med blant andre Norsk Sjømannsforbund.

Foto: Willy Hage / NRK

Sjøfartsdirektoratet mente disse seilingene var ulovlige, noe som overrasket Hurtigruten.

– Siden midten av 2000-tallet har Hurtigruten seilt noen få turer årlig mellom Svalbard og fastlandet på NIS-flagg. I fjor bestemte Sjøfartsdirektoratet uventet at seilingene som går innom mer enn én norsk havn på vei til eller fra Svalbard ikke er i tråd med reglene som ble endret i 2015, sier Ege.

Turene var allerede planlagt og solgt i forkant, og den midlertidige løsningen ble at hele mannskapet fikk norsk lønn. Her ønsker partene å finne en permanent løsning.

På mandagens møte med næringsdepartementet stiller blant andre Norsk Sjømannsforbund, Norges Rederiforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

I tillegg til å diskutere Svalbard-seilingene, forteller Atić at planen er å drøfte spørsmål om kravene til utenlandsk havn i forbindelse med NIS-cruiseskipene langs norskekysten.

MS Kong Harald

To av skipene som i dag benyttes i rutetrafikken mellom Kirkenes og Bergen skal fra 2021 seile 11-dagers ekspedisjonscruise fra Bergen til blant annet Nordkapp og tilbake til Bergen. Her er MS Kong Harald til kai i Honningsvåg i Nordkapp kommune. Skipet skal ikke brukes til ekspedisjonscruise.

Foto: Stian Strøm / NRK

Har ikke tatt stilling til utredning

For Lorentzen og Sjømannsforbundet har norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel lenge vært en kampsak.

– Vi håper næringsdepartementet krever norske lønns- og arbeidsvilkår på norskekysten uavhengig av hva slags flagg som er på skipet.

Wikborg Rein Advokatfirma AS og Oslo Economics AS har på oppdrag fra departementet utredet muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Høringsfristen gikk nylig ut. Atić (H) forteller at departementet ikke har tatt stilling til rapporten ennå, men sier på generelt grunnlag at den viser flere ting.

– Vi er nødt til å vurdere konsekvensene grundig. Konsekvensen på den ene siden kan føre til at det blir flere sjøfolk, men det kan også føre til økte kostnader for rederiene, som på en lengre sikt kan føre til færre arbeidsplasser, sier statssekretæren.

På Stortinget har sjømannsforbundet fått støtte av flere politikere. Torsdag kommenterte Terje Aasland (Ap) fra næringskomiteen saken under Trontaledebatten:

– Jeg er overbevist om at norske lønns- og arbeidsvilkår er ubetinget positivt, og langt overstiger eventuelle negative konsekvenser.

En stortingsmelding om den maritime politikken og spørsmålet om lønns- og arbeidsvilkår skal legges frem i løpet av 2020.