Flere fylker kan risikere å stå uten representanter på Stortinget

Sommeren 2017 oppnevnte regjeringen et nytt valglovsutvalg, som skal lage forslag til ny valglov. Oppnevnelsen settes i sammenheng med regionsreformen, og det knyttes stor spenning til hvor mange stortingsrepresentanter man i fremtiden vil få fra dagens fylker.

Fylkessammenslåingen av Finnmark og Troms kan føre til færre representanter fra Finnmark, hvis dette bare skal bero seg på partienes egne nominasjonslister. Det sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Ingalill Olsen.

– For min del håper jeg vi får i gang en ordning hvor vi ivaretar to valgdistrikter i det nye fylket. Skal vi være helt sikre på at vi får samme representasjon, så må vi sikre dette igjennom loven.

Uenighet om arealets betydning

Geir Adelsten Iversen fra Senterpartiet er også enig i at det bør opprettholdes to valgdistrikter for det nye storfylket. Han tillegger likevel større vekt på å opprettholde dagens ordning hvor man tar hensyn til areal.

– I Finnmark har vi jo store arealer, og derfor har vi 5 representanter. Skal vi endre fra areal til antall mennesker, så vil jo Finnmark tape.

Det er likevel noen partier som mener at denne ordningen må skrotes. Ifølge Fremskrittspartiets program bør det være folketall, og ikke areal, som skal avgjøre representasjonen fra valgkretsene.

Det er imidlertid uenighet innad i regjeringen, og stortingsrepresentant Marianne Haukland fra Høyre mener areal fortsatt må telle.

– Hvis vi fortsatt skal ha en rettferdig ordning, så må areal telle inn.

Haukland tror imidlertid ikke det vil komme til en endring i hverken arealfaktoren eller antall valgdistrikter, da en grunnlovsendring vil kreve 2/3 flertall, noe som er svært vanskelig å oppnå.

Sikrer minoriteter

Adelsten Iversen mener ikke at det er snakk om overrepresentasjon selv om stortingsrepresentantene fra Finnmark har et mye lavere stemmeantall bak seg enn hva landsgjennomsnittet tilsier.

Akkurat det er valgforsker Bernt Aardal uenig i.

– Jeg synes størrelsen på overrepresentasjonen er et problem, rent demokratisk.

Ifølge han skulle skjevfordelingen kompensere for manglende påvirkningskraft, en argumentasjon som ikke holder mål med moderne kommunikasjoner.

Han er imidlertid åpen for at det bør være en minimumsrepresentasjon fra hvert valgdistrikt, for eksempel fire, for å sikre minoriteter representativitet.

Mye som taler for

Aardal, som også er medlem av valglovsutvalget, mener personlig at det er mye som taler for å beholde Troms og Finnmark som egne valgdistrikter.

Dels har det med geografisk størrelse å gjøre.

– Det andre er jo dette med minoritetenes rolle. I tidligere revisjoner av valgloven, har man vært redd for at den samiske delen av befolkningen ikke skal få en representant på Stortinget, og at man istedenfor en kvotering kan ha en ordning hvor Finnmark fortsatt er et valgdistrikt.

Aardal tror derimot ikke det er grunn til å frykte at Finnmark skal miste all sin representasjon ved innføring av et valgdistrikt, da det for partiene vil være for stor egeninteresse i å være representert i hele det nye fylket.

Politisk tillit på spill

Ifølge Aardal kan størrelsen på de nye fylkene likevel bli problematisk, også i Viken, som vil gå fra svenskegrensen og opp til Hardangervidda.

– Her har vi noe av den samme problematikken som vi kanskje får i et samlet Troms og Finnmark. Det blir en veldig lang og stor geografisk avstand, og kanskje også en følelse av at det er for langt til de folkevalgte.

Valgforskeren mener at dette i stor grad går på befolkningens følelse av tilknytning til de politiske myndighetene, noe han mener det er viktig å ta vare på, fordi det har med tilliten til hele det politiske systemet å gjøre.