Den årlige begivenheten Arctic Frontiers i Tromsø er en arena hvor målet er å få til industriell, bærekraftig utvikling i Arktis. I år som ellers samles toppledere fra de arktiske statene og urfolkene i regionen. De fleste er her, bortsett fra russerne. Skjønt helt fraværende er ikke Russland, men de har ingen fremtredende politikere som stiller, slik det var meningen. Utenriksministrene fra Norge, Finland og Slovakia, i tillegg til Sveriges minister for strategisk utvikling og Nordisk samarbeid og Grønlands minister for utenriks, finans og mineraler. Lenge var det klart at Russland naturressursminister, Sergey Donskoj skulle komme. Men han sendte istedenfor en av sine byråkrater. Men samene er her, det samme er inuittene fra Grønland, evenkere og jakutere fra Russland, med flere.
Gammel tankegang
Midt i den økende interessen for nordområdene og Arktis, har den internasjonale finanskrisen oppstått med fallende etterspørsel etter det man mener det er mye av i disse områdene, nemlig olje, gass og mineraler. Det minsker ikke interessen og diskusjonen om framtida i nord, men det setter utviklingen i et nytt lys. Sametingspresident Aili Keskitalo er den som bringer diskusjonen inn i et nytt spor. Fra talerstolen gjorde hun politikerne, forretningsutviklerne og forskerne klar over at urfolkene er de som har tilpasset seg og endret sine liv, i takt med utviklingen. Nå etterlyser hun et nytt lederskap i forhold til utviklingen, et lederskap som på ordentlig tar klima, miljø og urfolk på alvor – hvis de har tenkt å holde på i Arktis. Og det har de. For blant samtlige ministre var det ingen tvil om at de vil utvinne ressursene i nord, så mye som mulig, og som de har sagt så mange ganger før: På en bærekraftig måte og ved å ta hensyn til urfolkene i området. Sametingspresidenten er forundret over at hverken industrien, politikerne eller finansnæringen evner å omstille seg fra en gammel industrialiseringstankegang som fabrikker, oljefelt og gruver. Hennes budskap er at skal man ta hensyn til klima, miljø og de som bor i området, så kan kort og godt ikke alle naturressursene hentes ut. Det må en endring til i tankegangen hos beslutningstagerne.
Håp for prateklubben
Samtidig som Arctic Frontiers arrangeres markeres også 20 års virksomhet for det mellomstatlige organet for samarbeid i Arktis, Arktisk Råd. Rådet startet som et organ for klima og miljøspørsmål. Nå er det, ifølge Brende, blitt et råd som skal sørge for det Arctic Frontiers også snakker om, altså bærekraftig utvikling. Utenriksminister Brende utroper rådet til en suksess. Andre, som historikeren Magnus Andersson, kaller ifølge NTB rådet for et supperåd og prateklubb. Rådet består av åtte stater, Norge, Sverige, Finland, USA, Russland, Canada, i tillegg til Færøyene, Grønland og seks internasjonale urfolksorganisasjoner. Viktigheten og statusen til Arktisk Råd er økt etter hvert som muligheten til å utnytte ressursene i nord har økt. Isen smelter og gjør nye områder tilgjengelig.
Nord-Norge har nå større vekst enn resten av Norge og fokuset mot nord blir ikke mindre, selv om den den internasjonale etterspørselen etter naturressursene vi har er redusert. Det kan være at nye tanker om hvordan Arktis skal utnyttes vil tvinge seg fram uansett. Ikke fordi det er så mye nytt i det politiske og økonomiske lederskapet, men fordi verdensøkonomien er en helt annen nå enn da kappløpet mot Arktis startet.