Over hele Nord-Norge så strømmer det nå inn flotte bilder av den røde himmelen. Og fenomenet er ganske sjeldent, i hvert fall ifølge Pål Ellingsen postdoktor i romfysikk ved UNIS Svalbard.
Han jobber selv ved Kjell Henriksen Observatoriet på Svalbard, og sier at de har hatt fenomenet siden november i høst.
– Det er ganske sjeldent. Det er 10 år siden vi hadde det på Svalbard, og i hele Nord-Norge vises det ganske godt nå, sier han.
Høye skyer – lav sol
Forklaringen er rett og slett at det ligger høye skyer i atmosfæren som sollyset lyser på fra en lav vinkel. Solen må stå ganske lavt under horisonten, noe den jo gjør i Nord-Norge på denne tiden. Om morgenen så kommer den høyt nok til at vi klarer å se lyset som treffer skyene.
Det er det samme som skjer når det er solnedgang og himmelen farges rød. Men her er det ikke snakk om værskyer, men skyer som ligger høyere. Disse har små partikler i seg som er optimalt for det røde lyset.
Dette bilder er tatt av observatoriet på Svalbard.
Foto: The Kjell Henriksen Observatory– Vi kaller dette Rayleigh-spredning. Det er dette fenomenet som gjør at vi får de røde skyene. Spredningen fjerner alle de andre fargene i det hvite sollyset før det når fram til skyene. Det spres på skyene, og så ser vi det. Den blå himmelen vi har normalt, er samme fenomenet men motsatt. Da er det dette blå lyset som spres og ikke det rød, sier han.
– Så vi ser det samme fenomenet til vanlig?
– Ja, det er bare forskjellige farger etter hvor langt lyset har gått gjennom atmosfæren vår. Når den treffer de stratosfæriske skyene så er det ikke noe av det blå og grønne lyset igjen, forklarer han.
Fra engelsk fysiker
Ellingsen forteller at det røde lyset har vært en stor snakkis på Svalbard den siste tiden. Spesielt er det når de kan se den røde himmelen mot sør, mens det blafrer nordlys på himmelen.
Det har også en forbindelse med det kalde været. Kaldt vær gir ofte klart vær, noe som gjør fenomenet mer synlig.
Navnet Rayleigh kommer etter Lord Rayleigh, en engelsk fysiker på 1800-tallet som i 1870-71 studerte spredningen av små partikler, det vil si Rayleigh-spredningen.
Han fikk for øvrig nobelprisen for disse studiene.
