Se unike bilder fra frigjøringen under andre verdenskrig

«Disse småguttene som lekte ved en bekk utenfor Bjørnevatn i Syd-Varanger, så en dag til sin overraskelse en uniform som hverken var tysk eller russisk.

Barnas overraskelse kjente ingen grenser da mannen som bar uniformen snakket til dem på deres eget språk.

Han viste seg å tilhøre Den norske marine og var med de første troppene til det russisk-befridde Kirkenes.

Så lenge har okkupasjonen av Norge vart at barna helt har glemt hvordan en norsk uniform og norske distinksjoner ser ut.

Disse barna var vel knapt nok født da den siste norske soldat forlot Finnmark i 1940.»

Denne lille teksten hører til bildet du ser øverst i saken. Den ble skrevet 2. januar 1945.

På dette tidspunktet hadde russerne frigjort Øst-Finnmark fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Norske styrker hadde også begynt å sette sine føtter på norsk jord, for å ta tilbake makten over fedrelandet.

Både bildet og teksten forteller en av mange små historier fra frigjøringstiden. Den er en del av en samling på 1300 bilder som Arkivverket nå legger ut på nett – i forbindelse med frigjøringsjubileet den 25. oktober.

– Stor betydning

– Disse bildene har veldig stor betydning. De beskriver sentrale hendelser i norsk historie på en unik måte, som man ikke får gjennom andre typer dokumenter, sier fotoarkivar i Riksarkivet, Anette Alsvik.

Bildene er en del av NTBs krigsarkiv, som NTB scanpix overleverte til Riksarkivet i 2001.

Bildene dokumenterer de store ødeleggelsene i Finnmark, etter at tyskerne brant opp store deler av byer og bygder da de trakk seg ut. De dokumenterer også hvilke kår menneskene i Finnmark levde under i denne tøffe perioden i norsk historie.

– Man kommer tett på historien og folkene som var en del av disse begivenhetene, sier Alsvik.

– Man får et veldig visuelt bilde av hvordan det var.

Propagandakrig

Utover å vise tingenes tilstand, dokumenterer også bildene informasjonsvirksomheten som ble bedrevet av den norske regjeringen som satt i London under krigen.

En god del av bildene er nemlig tatt av fotografer som ble sendt ut av regjeringen. De ville dokumentere krigshandlingene og frigjøringen av Finnmark, for at det skulle spres internasjonalt.

Man brukte fotografiet som et bevisst medium for å fremme norske interesser.

Derfor følger det også med originale bildetekster til de fleste av bildene, som tilbyr viktig kontekst, sier Alsvik. Tekstene ble skrevet av regjeringens informasjonskontor i London.

– Det var jo en propagandakrig også, hvor ord og bilder var viktig for å få oppslutning til regjeringen i London, sier hun.

– De hadde en hensikt og et mål med at disse bildene skulle tas og spres ut i verden. Så det er viktig å se disse bildene i sammenheng med tekstene.

Tilgjengelig for alle

Alsvik forteller at det ligger et stort arbeid i digitaliseringen av bildene, hvor tusenvis av negativer har blitt avfotografert for å kunne legges ut på nett. Men dette er en viktig del av det å gjøre kulturarven tilgjengelig for alle.

– Vi håper at bildene vil bli brukt i stor grad. At folk vil gå inn og se på dem, dele dem og bruke dem mest mulig, sier hun.

Bildene dokumenterer ødeleggelsene i og frigjøringen av Finnmark, samt kårene for de som bodde her. De er tatt i 1944 og 1945. Alle bilder er gjengitt med hele eller deler av original bildetekst.

Frigjøringen av Finnmark 42 bilder

Hele samlingen finner du på digitalarkivet.no.

Fotoarkivar Anette Alsvik informerer om at det er noen av bildene de ikke har opplysninger om. Hun oppfordrer derfor folk som skulle ha opplysninger om hvor bilder er tatt eller hvem som er avbildet, til å ta kontakt på digitalarkivet@arkivverket.no.