Heisann,
ja her står overraskelsene i kø - Internett fungerer likevel. Sender en liten situasjonsrapport fra Midtøsten. Batteriet i kameraet er tomt, typisk!!!! - men det får være.
Passerte grensa
Sykla over grensa til Jordan i går kveld, og hadde overnatting i en beduinleir. Vi hadde forventa oss ørken, og bål under åpen himmel, og kom til en leir rett over grensa - på asfalten. Se for deg et samisk leirsted på parkeringsplassen utenfor en flyplass.
Men samtidig var det helt ok, med masse god mat igjen.
Trodde kiloene skulle rase, men sånn ble det ikke for de av oss som ikke ble syke, da. Kan du i tillegg se for deg 250 damer (minst) i ett og samme telt? Interessant, men godt å ha med øreplugger i slike omgivelser.
Ulike men like
Så mange kvinner sammen, fra så forskjellig bakgrunn har vært utrolig spennende og lærerikt. Selv om forskjellen på mange måter er store, er det likevel ganske mange likheter mellom arabiske og vestlige damer.
Verden er ikke det den ser ut til å være, nei.. Har blant annet snakka med ei ung jente fra Bagdad, som i utgangspunktet hadde store vansker med å komme inn i Libanon. Nå vet hun ikke om hun kan reise hjem igjen, da veien mellom Amman og Bagdad visstnok er stengt.
Hun studerer på universitet, og må alltid gå i følge med foreldrene eller andre til og fra skolen. De kan heller ikke gå utendørs om kvelden. Strøm har de deler av dagen, og med temperaturer opp mot 40-50 grader om sommeren må det være ganske uholdbart..
Variert landskap
Turen i seg selv har vært innholdsrik. Libanon med Beirut, Shabra og Shatila (palestinske flyktningeleire utenfor Beirut), variert fjellandskap og ei nydelig strandlinje. Syria var på mange måter annerledes med en frodigere natur, Damaskus, Bosra med sin historie fra tilbake til romernes tid og før den tid.
Jordan har vi akkurat kommet inn i, men vi har sykla gjennom ganske tørt fjellandskap i dag. Alle stedene vi har vært har gjort sitt for oss, og bydd på underholdning av ypperste klasse.
Dansende og vennlige
Menneskene vi har møtt her er et dansende, varmt og vennlig folkeslag med musikk i hjertet og sjelen. Vi har opplevd en enorm gjestfrihet, samtidig som det ikke har vært ett øyeblikk ledig tid til annet enn å følge skjema.
Samtidig som vi er gjester opplever vi at mennene alltid er de som kommer først. Maten har vært serveret etter underholdningen, alle har da vært kjempesultne etter en lang dag - likevel er det stort sett mennene som kommer først i køene, til stor frustrasjon for mange av oss.
Selve syklinga har i seg selv vært ganske grei for oss. Landskapet har vært flatt og det har gått radig unna.
Kontrastene er det som i stor grad har dominert turen.
Upps - må ta resten seinere, da de stenger her.
Hilsen
Aina Borch