– Jeg er «Kasus Finnmark», og det går bra med meg

– Vi så fram til å hive fra oss ranselen i gangen og komme oss ut på havet, på bondegården, på veien eller på vidda. Vi var stolte over å ta videre det foreldrene våre hadde holdt på med, forteller Nicolaisen til NRK.

I helgen publiserte NRK en artikkel om «Kasus Finnmark», som tar for seg hvorfor skolene her alltid gjør det dårligst i landet.

Nicolaisen og klassekameratene fra 80-tallet var opptatt av å komme seg ut i arbeid, bygge landet og hjelpe til i primærnæringen. Men det var ikke slik at de ikke gjorde lekser.

– Det må ikke bli en sannhet at vi henger etter, og ikke forstår. For vi forstår så inderlig vel.

– Ikke dårlig holdninger

Ungdommen han vokste opp med i Finnmark på den tiden hadde helt annet fokus enn å gå videre på skolen og pugge hovedsteder og bibelen på rams.

– Vi ville klare oss selv, berges, tilføre landet vårt ressurser. Det var vi stolt over, og det er verdier vi har overført til våre unger igjen. Det handler ikke om dårlige holdninger, sier han.

Nicolaisen mener det er viktig å sette skolesituasjonen i sammenheng med historien. Man må vite at landsdelen ble brent ned til et svart hull etter krigen. Våre foreldre hadde fokus på å bygge et land og bygge opp Finnmark, på å legge til rette for å kunne leve her. De hadde en annen tilnærming til livet enn dem som bodde på områder som ikke måtte oppleve dette, mener han.

– Man må forstå hvordan finnmarkinger tenker, og hva slags verdier vi har prøvd å overføre til våre barn igjen. Man skal ikke velge bort skole, men man må forstå bakteppet, sier Nicolaisen.

Blir satt i bås

Selv opplevde han at det klødde i fingrene da han gikk på skolen. Han hadde overskudd av energi, og rumpa klarte ikke å sitte på den harde trestolen. Å få komme om bord på en fiskebåt som 16-åring var det som skapte balanse i livet hans. Etter seks år på havet tok han opp skolegangen igjen.

– Ungdommene som har de samme egenskapene som meg har ikke det tilbudet lenger. De faller utenfor, og det er ikke bra, mener han.

Nicolaisen er i dag assisterende rådmann i Porsanger kommune. Den jobben hadde han ikke klart om han ble satt i bås som dropout som ung, tror han.

– Nå skal alle trykkes gjennom den samme opplæringen. Min gamle lærer sa at så lenge man klarer norsk, engelsk og matte, så blir det relativt gode folk utav oss. Det tror jeg på, sier Nicolaisen.

Skreddersydd skole

Mer tilrettelagt skole er også Trygg Jakola enig i. Han er i dag pensjonist, men gjennom sin yrkeskarriere var han leder for Finnmark lærerlag, skolesjef i Vadsø og utdanningsdirektør i Finnmark.

Å holde motivasjonen oppe når gode penger lokker andre steder er ikke enkelt. Men selv om Finnmark ikke skårer like høyt som andre fylker, mener Jakola at ungdommen er like godt rustet som ungdom i resten av landet.

Han tror mangfoldet her gjør at skolen må være mer fleksibel.

– Finnmark har spesielle utfordringer knyttet til geografi, språk og skolemotivasjon. Da må det mer skreddersøm til enn det man har fått til, mener Jakola.

• Langlesing: Her har skolene vært verst i klassen helt siden krigen