Bakteriekrig i grisefjøset

– Jeg vil ikke inn i fjøset hans, jeg vil ikke i nærheten av det, sånn som det er nå, sier grisebonde Bjarne Undheim.

I august 2015 var 1500 griser samlet i Arvid Varhaugs fjøs, i Hå kommune på Jæren. Varhaug var da en av de største svinebøndene i Norge.

Antibiotikaresistente bakterier som ble funnet i en rutinekontroll av Mattilsynet, satte en brå stopp for griseproduksjonen til Varhaug.

– Da jeg sa det til kona trodde hun det ikke først. Det var overvåkingsprøver som slo ut på MRSA. Jeg fikk vite det over telefon. Da var jeg båndlagt, jeg fikk ikke levert dyr. Det var utslakt med en gang. Alt skjedde raskt, forteller Varhaug.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Framtidsbonden»
• Se også Brennpunkt-dokumentaren «Bakterietrusselen»

Slakter ned smittede grisebestander

For å hindre at bakterien sprer seg, krevde myndighetene at alle grisene måtte slaktes.

– I det øyeblikket det dukker opp tilfeller av MRSA, ruller vi ut virkemiddelapparatet for å effektivt motvirke at det sprer seg, og det klarer vi fordi vi i det lengste også ber om nedslakting av besetningene, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Varhaug produserte grisunger, som han solgte videre til rundt 50 andre gårder i distriktet. Smitten hadde spredd seg til fem andre gårder før den ble oppdaget. Til sammen 4500 griser ble slaktet i dette utbruddet.

– Det er litt tomt her, siden vi ikke får levert griser, sier tidligere bondelagsleder Bjarne Undheim mens han viser NRK rundt i fjøset sitt.

Han var en av dem som kjøpte grisunger fra Varhaug til egen produksjon.

– Det lettet litt når man så hvor mange som ikke hadde blitt rammet. Han hadde det tungt i begynnelsen. Det har jeg full forståelse for. Det er litt av en beskjed å få at du sprer smitte til 50 gårder, sier Undheim.

MRSA øker i Norge

MRSA ble først funnet på en svinebesetning i Drammen i 2013. Herfra hadde bakterien spredd seg videre med grisene som var solgt til andre gårder på Østlandet.

Samme år fikk en gård på Sola i Rogaland MRSA-bakterien, som spredde denne via salg av smågriser, til andre gårder i fylket.

Norge har fulgt en null-toleranse-linje når man finner MRSA. De krever at bonden slakter ned hele besetningen.

I 2013 ble alle grisebesetningene der man fant smitte slaktet ned, og fjøsene sanert for bakterien. I 2014 fikk Mattilsynet nesten kontroll på bakterien, det var bare ett nytt utbrudd, og MRSA ble oppdaget på tre grisegårder.

Men i 2015 økte smittespredningen. Fire utbrudd spredde seg til hele 34 gårder landet rundt. Hittil i 2016 er fem nye gårder smittet av MRSA.

Mer smitte på store gårder

På ti år er antall grisebønder i Norge halvert. Samtidig blir gårdene stadig større, og det produseres mer grisekjøtt. Ifølge de siste prognosene til Nortura vil det bli produsert 136.100 tonn grisekjøtt i 2016, mer enn det er marked for.

– Det er ikke tvil om at når du sentraliserer, så øker du smittepresset. Det krever mer av bonden for å holde kontroll på dette, sier Bjarne Undheim.

En EU-undersøkelse fra 2010 viser at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på en grisegård og funn av MRSA-smitte.

– I denne undersøkelsen var 24 land og 5000 ulike besetninger med. Så det var en solid og viktig undersøkelse. I ettertid viser det seg at problemene øker, sier professor Henning Sørum ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi på Norges veterinærhøgskole.

– Danskene har hatt et økende problem, så stort at det nesten er uoverkommelig å få kontroll over det, sier Sørum.

– MRSA-problemet er viktig fordi det øker risikoen for at du dør av en infeksjon, sier Sørum.

Kjøttet fra grisene som slaktes på grunn av MRSA er likevel ikke regnet som farlig, og ender opp i norske butikkhyller, uten noen spesiell merking.

– MRSA-smitten er først og fremst et problem for menneskene som jobber i produksjonen. MRSA kan overføres via kjøtt, men hvis grisen er håndtert riktig i slakteriet, og man varmebehandler kjøttet, vil smitterisikoen være svært lav, sier professor Sørum.

Lite MRSA i økologisk produksjon

Heinrich Jung produserer økologisk grisekjøtt. Grisene hans går ute året rundt og bor i små familiehytter. Da NRK var på besøk på gården, hadde Mattilsynet nylig vært der og tatt prøver. De fant ingen farlige bakterier.

Jung synes det er skremmende å høre hvordan antibiotikaresistente bakterier spres i landbruket.

– Hva nytter det å ha billig mat, hvis vi ikke lenger har noen helse, spør han.

I Danmark er mellom 70 og 80 prosent av de konvensjonelle svinegårdene smittet av MRSA. Men blant de økologiske gårdene er situasjonen en helt annen. I en stor undersøkelse som Fødevarestyrelsen gjennomførte i fjor høst, fant de MRSA-smitte hos seks prosent av de økologiske gårdene.

Etterlyser bedre merking av produksjonsmetode

Ifølge det danske Forbrukerrådet kan man ved å kjøpe økologisk kjøtt begrense utbredelsen av MRSA-smitte, fordi det brukes om lag 90 prosent mindre antibiotika i økologisk produksjon.

I Norge er det så få økologiske svinegårder at Mattilsynet ikke har grunnlag for å si om smitterisikoen der er mindre. De har funnet resistente bakterier i én økologisk besetning.

Heinrich Jung synes det er synd at landbrukspolitikken i Norge går mot større gårder og mer industri.

– Vi har mange muligheter til å produsere sunn mat i Norge. Vi må tenke på de mulighetene vi har istedenfor å følge de europeiske eksemplene, med å ha større og større besetninger.

Han tror mange ønsker å kjøpe kjøtt fra dyr som går fritt ute og ikke får antibiotika.

– Jeg ønsker å være åpen om min produksjon. Det syns jeg er viktig. Det er fint hvis folk engasjerer seg og ser på de faktiske produksjonsmetodene. Hvis maten blir merket ut fra hvordan den er produsert, kan folk velge hvilket landbruk de vil ha. Da vil det være en rettferdig konkurranse som ikke bare går på pris, sier Jung.

Spredte seg til melkekyrne

Etter han slaktet alle grisene, fikk Varhaug melding om at også melkekyrne var smittet med MRSA.

Mattilsynet krever ikke at kyrne slaktes, fordi de lettere går av seg smitten. Men Varhaug må ha på beskyttelsesutstyr når han er inne hos dyrene.

– Jeg får ikke selge livdyr, men jeg får levere melk og slakt. Det går en måned mellom hver gang de tar prøver. Siste test viste én positiv prøve, forteller han.

Når alle kyrne til Varhaug tester negativt for MRSA, kan han igjen starte opp med griseproduksjon. Da vil han bare kjøpe griser som er garantert smittefrie, såkalte SPF-griser.