Dagens generasjon har blitt fortalt av sine foreldre at verden ligger foran dem, full av muligheter. Av forskere blir de ofte kalt «se meg»- eller «meg»-generasjonen.
Ungdomsforsker Christer Hyggen ved NOVA.
Foto: NOVA– De har aldri opplevd økonomisk nød, arbeidslivet og verden er for dem en lekeplass, sier ungdomsforsker Christer Hyggen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Kontrasten er stor til 1950-tallet. Den gangen ble man gjerne voksen rundt konfirmasjonsalder. Mens gutter dro til sjøs for å tjene penger som 14-15-åringer, la jenter tidlig sin flid i å bli gode husmødre. Det var om å gjøre å bli selvstendig så raskt som mulig, slik at man slapp å bli en byrde for familien.
SE VIDEOKLIPP FRA ARKIVET:
Vi vet vi lever lenger
Det er flere årsaker til at ungdomstiden bare er blitt lengre og lengre. Ifølge forskere er endringene i utdanningssystemet den største årsaken.
– Man tilbringer mye større del av livet i utdanningssystemet, og det har selvfølgelig innvirkning på andre områder i livet, sier Hyggen.
Dette er tendenser man ser over hele Europa, men Norden skiller seg spesielt ut.
– I Norden har vi den lengste overgangen fra ung til voksen i Europa. Vi flytter tidlig hjemmefra, men vi går lenge på skole og vi venter lenge med å få barn, fortsetter Hyggen.
Seniorforsker Gunhild Haugestad mener de unge i dag vet at de har mye bedre tid enn ungdom på 50-tallet.
Foto: NOVAProfessor i sosiologi, Gunhild Hagestad, sier det ofte er lengre og mer glidende overganger til voksenlivet, fordi mange kombinerer jobb og utdanning. Hun peker også på en annen årsak til den lange ungdomstiden i dag.
– Vi har en bevissthet om at livet er lengre i dag. I 1912 hadde vi en forventet levealder på 58 år, i dag ligger den på 80. På 50-tallet hadde det ikke rukket å synke inn at vi hadde så mye tid. Mens i dag vet vi at vi har 80 år og jobbe med, sier hun.
- SE I NETT-TV: Status Norge: Ungdom - nå til dags (1:3)
– Livet er ikke lenger scriptet
På den positive siden åpner den lange ungdomstiden for flere muligheter.
– Det gir mulighet til utforskning og utprøving, og mulighet til å dyrke egne prosjekter. Det gir både mulighet til å prøve seg frem i arbeidslivet og i kjærlighetsrelasjoner, mener Hyggen.
Men med muligheter, mål og ambisjoner, vokser det også frem press og stress.
– Det ligger en usikkerhet knyttet til at livet ikke er så scriptet, det er mer opp til deg selv å velge hva du vil gjøre og når. Dette kan føre til usikkerhet og problemer i etableringen som voksen, sier han.
Alle vil være best
De siste tiårene har forskere sett tendenser til det de kaller "individualisering" blant ungdom.
– Det er et større fokus på individet. Det er i større grad opp til deg selv, og det er i større grad forventet at du skal ta tak i de mulighetene du har og gjøre det beste ut av dem.
Hyggen tror dette forplanter seg inn i skolen og idretten.
– Det er et økt fokus på egne prestasjoner, og det å være best.
Les også kronikken: " "
Se reportasjen fra Dagsrevyen:
Se NRK-serien «Status Norge: Ungdom nå til dags» (1:3). I dag skal alle bli best. Er presset på ungdommen blitt for stort?
* NRK2 28/11 klokka 20:45
* NRK2 30/11 klokka 19:55
* Status Norge i nett-tv
