Norske asylintervju beslaglagt i tyrkisk razzia

De tyrkiske asylsøkerne trodde de var trygge i Norge. De fortalte alt om sine politiske venner i asylavhør. Men opplysningene havnet hos regimet de hadde flyktet fra.

Deniz og Mehmet ser på bilder fra demonstrasjonene i Tyrkia

Deniz og mannen Mehmet frykter for familien i landet de flyktet fra, etter at asylintervjuet til Deniz havnet hos tyrkiske myndigheter.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

I et gult hus på Raufoss sitter Deniz og Mehmet. På bordet foran dem ligger brevet med logoen til UDI.

Overskriften er tung og den er alvorlig: «Underretning om brudd på personopplysningssikkerheten».

– Jeg ble veldig overrasket da jeg leste brevet. Tyrkiske myndigheter hadde fått vite om alt jeg sa da jeg flyktet fra regimet og søkte om asyl i Norge, sier Deniz.

Hun jobbet i skolen. Etter kuppforsøket i Tyrkia sommeren 2016 ble over 30 000 lærere sagt opp og mistenkeliggjort.

Lærere og andre offentlig ansatte ble beskyldt for å støtte kuppmakerne. Mange ble arrestert. Så mange som 150 000 ansatte i offentlig sektor mistet jobben.

Mange flyktet til Europa. Mange kom til Norge som asylsøkere. De fleste fikk opphold.

Svartelistet som lærer

– Jeg fortalte veldig mye til norske myndigheter under asylintervjuet. Om mitt engasjement i lærernes fagforening og om protestene mot sensuren av avisa Cumhuriyet, sier Deniz.

Deniz viser et bilde av seg selv i en demonstrasjon

Deniz viser et bilde av seg selv i en demonstrasjon

Foto: Stig Jaarvik / NRK

– Folkene fra UDI sa at jeg kunne være helt trygg. At jeg kunne si alt. At det var viktig at jeg snakket sant.

Derfor fikk jeg sjokk da jeg fikk vite at de tyrkiske myndighetene hadde fått vite hva jeg hadde fortalt, sier Deniz.

I brevet fra UDI (Utlendingsdirektoratet) sto det bare at «Det har oppstått en situasjon hvor informasjon om din sak har blitt kjent for tyrkiske myndigheter».

– Jeg lurte på hva som hadde skjedd, sier Deniz.

Razzia hos advokat

Svaret fant hun ved å lese tyrkiske medier. Det viste seg at politiet i Ankara hadde arrestert en advokat som hadde jobbet for norske myndigheter.

Yilmaz Sunar ble pågrepet i september 2019. Politiet henta ut kassevis med dokumenter.

Advokaten hadde jobbet med å verifisere asylopplysninger for tyske, nederlandske, svenske og norske myndigheter helt siden 2006.

Han ble tiltalt for spionasje. Tyrkisk TV viste bilder fra razziaen, og listet opp hvor store inntekter han hadde hatt ved å jobbe for fremmede stater.

Deniz ser reportasjene om arrestasjonen på tyrkisk TV

FOTO: TRT/NRK

Alarmen gikk i UDI. Hvor mange asylsaker dreide det seg om? Hva hadde skjedd med familiene til de som hadde fått opphold i Norge?

I første omgang mente UDI at det handlet om 13 saker. Nå har tallet vokst til 41.

– Mange har blitt forfulgt

Deniz tilbringer ettermiddagene som reinholder hos Mustad Fabrikker. Hun vasker korridorer, kontorer og toaletter.

Om formiddagen studerer hun, med håp om å få godkjent lærerutdanningen i Norge.

Læreren Deniz jobber som renholdsmedarbeider

– Jeg vil gjerne bruke utdanningen min som lærer, og lytter på norsk radio mens jeg vasker, sier Deniz

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Hun har mange tidligere kolleger i Tyrkia som har mistet jobben. Mange har blitt forfulgt fordi de var engasjert i den samme fagforeningen som henne.

– Tyrkiske myndigheter har også oppsøkt og truet familiene til tyrkere som har fått opphold i Norge, sier hun.

Mens hun vasker putter hun propper i ørene for å høre på radio.

– Jeg hører på NRK-nyheter. Da lærer jeg norsk og da lærer jeg mye om Norge, forteller hun.

– Ble slått

Jon Ole Martinsen har bistått flere av dem som har opplevd ubehag. Han jobber som seniorrådgiver i Norsk forening for asylsøkere, NOAS.

Vi møter ham på hjemmekontoret i Fredrikstad. Han har telefonkontakt med Selman. Han er bekymret for familien hjemme i Tyrkia.

– Faren min har blitt banket opp av myndighetene, forteller Selman i telefonsamtalen.

Faren til asylsøkeren Selman

Bilder av Selmans far som han har sendt til NOAS.

Foto: privat

Han sier at dette har skjedd etter at razziaen hos den tyrkiske advokaten.

– Hvis familien min blir utsatt for noe mener jeg norske myndigheter har ansvaret for det, sier Selman.

Det har ikke vært mulig verken for NRK eller NOAS å få verifisert hva som egentlig har skjedd med Selmans far.

– Men vi vet at tyrkiske myndigheter er veldig hardhendte i sin jakt på opposisjonelle, sier Jon Ole Martinsen.

– Vi har fått rapporter om familiemedlemmer til asylsøkere som har blitt oppsøkt og utsatt for vold av tyrkiske myndigheter sier han.

NOAS har fått tilsendt bilder som Selman hevder dokumenterer hva som har skjedd med hans far.

– Alarmklokken bør ringe

Martinsen mener at norske myndigheter har vært naive.

– Å benytte seg av advokater i asylsøkernes hjemland, slik vi har sett her, er alt for risikabelt. Alarmklokkene i utlendingsforvaltningen bør ringe. De bør tenke nøye gjennom hvordan de gjør dette.

Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver NOAS

– Dette er en veldig alvorlig og grov sak, sier Jon Ole Martinsen i NOAS.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

UDI varslet for ett år siden at de skulle gå gjennom rutinene sine. Martinsen etterlyser et tydelig svar:

– Vi har savnet en selvransakelse. Utlendingsmyndighetene må ta grep for å unngå at noe slikt skjer på nytt. De burde stoppe disse verifiseringene. Sikre at de foregår på en sikker måte.

Men det er jo veldig viktig at asylsøkernes historie blir kontrollert?
– Ja, men det fins helt andre måter å gjøre det på en å benytte advokater i hjemlandet. Vi mener at det er viktig med grundige undersøkelser. Man kan få mye bistand til det av internasjonale organisasjoner og advokater i eksil, sier Martinsen.

Han legger til at det er veldig viktig at dokumenter oppbevares på en måte som gjør at ikke myndighetene i asylsøkernes hjemland kan få tilgang til sensitive opplysninger.

– Jeg savner også en langt mer offensiv og aktiv holdning fra Utenriksdepartementet. Razziaen mot advokaten i Ankara ville ikke ha skjedd i et demokratisk land, sier han.

– Både Norge og Tyrkia er NATO-medlemmer. Vi burde sagt klart fra: Dette aksepterer vi ikke.

– Føler at jeg er lurt

Deniz og Mehmet trives godt på Raufoss. På veggen henger diverse kurdiske strengeinstrumenter. Pianoet har en sentral plass i stua. Sammen med dattera har de nylig spilt og sunget i Totenradioen.

– Men jeg savner Tyrkia, og hadde naturligvis ønsket at vi ikke måtte flykte, sier Deniz.

Hun henter fram bilder. Fra samlinger sammen med fagforeningsvenner. Fra demonstrasjoner som hun har vært med på. Bilder av folk som har blitt arrestert, og av folk som har blitt skadet.

– Etter at myndighetene sensurerte avisene gjennomførte vi en helt rolig demonstrasjon. Vi bare satt på gata og leste hvert vårt eksemplar av avisa Cumhuriyet, forteller Deniz.

Politiet arresterte alle.

– Men jeg slapp ut etter seks timer, sier hun.

Deniz og Mehmet ser på bilder fra demonstrasjonene

FOTO: STIG JAARVIK / NRK

– Glad i Norge

Etter kuppforsøket har tyrkiske myndigheter særlig jaktet på folk som tilhørte Gülen-bevegelsen og den kurdiske organisasjonen PKK.

Deniz sier at hun sympatiserer med venstresiden i tyrkisk politikk, men at hun ikke har vært medlem i andre organisasjoner enn lærernes fagforening.

Hun sier at hun og mannen er lite begeistret for religiøse bevegelser, og at de har protestert mot den religionsundervisningen som barna har fått i skolen.

– Jeg er veldig glad i Norge. Det er et demokrati hvor man kan si og mene hva man vil.

– Men jeg er veldig sint og skuffet på grunn av det som har hendt i denne saken. Norge burde si tydelig fra til tyrkiske myndigheter, sier hun.

Ikke rettskraftig

Den tyrkiske advokaten hadde dokumentene til over 900 tyrkere som hadde søkt asyl i Tyskland på sitt kontor. Da saken ble kjent førte det til heftige protester fra tyske politikere.

Norge la seg derimot på en svært forsiktig linje. Utenriksdepartementet opplyser at det har vært kontakt om saken på ambassadørnivå.

– Folk fra vår ambassade var til stede under rettssaken, og vi har gitt skriftlig støtte til den arresterte advokaten, sier kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde i UD.

Ane Lunde i Utenriksdepartementet

– Vi registrerer at andre land har protestert, men vi har vært opptatt av å gjøre dette til beste for advokaten, sier Ane Lunde i Utenriksdepartementet.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

– Men burde dere ikke reagert tydeligere?
– Vi har hele veien håndtert denne saken på den måten vi mener er til det beste for advokaten

Er dere spesielt forsiktige i forhold til Tyrkia
– Vi har registrert at ulike land har reagert ulikt. Men vi har hele tiden lagt vekt på å oppføre oss slik at det er til beste for denne advokaten.

Hva betyr det?
– At vi har oppført oss til beste for advokaten.

Har varslet alle

I UDIs nye lokaler på Helsfyr i Oslo møter vi Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen.

– Vi har varslet alle som er berørt, og hatt personlig samtaler med en del av de. Vi vet at de opplever det som skremmende.

– Vet dere om det har fått følger for noen?
– Det har vi ikke fått beskjed om.

– Hva har UDI gjort for å rydde opp?
– Vi har avbrutt alle verifiseringer av denne typen. Vi vil ikke bruke lokale advokater før vi har gjennomgått rutinene.

De to første årene etter kuppforsøket kom det uvanlig mange asylsøkere fra Nato-landet Tyrkia.

– Vi var veldig overrasket over at dette kunne skje.

Men er ikke dette noe dere måtte forvente etter kuppforsøket?
– Det kom helt uforvarende på oss.

Dag Bævahr i UDI

– Vi bruker ikke lenger advokater for å verifisere sakene til asylsøkere fra Tyrkia, sier Dag Bærvahr i UDI.

Foto: Stig Jaarvik / NRK

Endrede rutiner

Det har nå gått over ett år siden Utlendingsdirektoratet varslet at de skulle endre rutinene. Det foreligger fortsatt ingen konkret skriftlig evaluering.

– Vi har mistet ett kontrollelement. Men asylintervjuet er fortsatt det viktigste, sier Bævahr.

– Betyr dette at dere nå har langt dårligere kontroll med historiene til tyrkere som søker asyl i Norge?
– Altså vi har mistet et kontrollelement. I mange land kan vi ikke bruke lokale advokater. Derfor har vi mange andre metoder. Nå må vi jobbe enda grundigere med asylintervjuer, og med søk i sosiale medier.

Innebærer dette en vurdering av ordningene også i forhold til andre land.
– Denne saken har vært en vekker, så vi går gjennom våre rutiner og arbeidsmåter generelt.

Uviss framtid

Den tyrkiske advokaten ble tiltalt for spionasje. Han ble frikjent i retten, men påtalemyndigheten har anket dommen.

Tyrkiske myndigheter har uansett fått tak i dokumentene til en rekke opposisjonelle som har søkt om asyl i flere europeiske land.

I brevet som Deniz mottok står det at UDI beklager, og at alle berørte har fått opphold i Norge. Men i brevet står det også:

"Det er dessverre lite vi kan gjøre for å redusere de ulempene dette har medført for deg.»

Brev fra UDI til berørte asylsøkere
Sent på kvelden 15. juli startet det som viste seg å være et kuppforsøk mot tyrkiske myndigheter. Her får du en oversikt over hendelsesforløpet.

Sent på kvelden 15. juli 2016 startet et kuppforsøk mot tyrkiske myndigheter. Her får du en oversikt over hendelsesforløpet.

Anbefalt videre lesing: