NRK Meny
Normal

– Ikke dårlig å gå her selv om vi er flerkulturelle

Gran skole har 98 prosent minoritetselever, og er omdiskutert. Men Luqman, Danny, Ali, Sümeyye og Lowam ville aldri byttet. – Vi er stolte av å gå her, sier de.

Elever ved Gran skole på Furuset

Ali, Luqman, Danny, Lowam og Sümeyye går i 7. klasse ved Gran skole på Furuset.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK.no

– Vi tenker ikke over hvor de andre i klassen er fra. Vi er bare helt vanlige, liksom.

Fem sjuendeklassinger sitter rundt et bord på Gran skole i Oslo. Her har 98 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Tallet er urovekkende for mange, men Luqman, Danny, Ali, Sümeyye og Lowam er stolte av å gå her.

– I tillegg til alt det vanlige, lærer vi også mye av hverandre og hverandres religioner. Det er positivt, mener Ali.

Klassekameratene nikker, men forteller at det også krangles – som på andre skoler rundt om i landet.

– Vi krangler ikke om ting som har med etnisitet å gjøre, men mer sånne… vanlige ting, liksom. Men sånn tror jeg det er uansett hvilken skole du går på, sier Lowam.

Stadig mer delt

Osloskolen blir stadig mer delt. Det vil si at flere elever med fremmedkulturell bakgrunn konsentreres på noen skoler, mens andre har en stor overvekt av etnisk norske.

I Groruddalen har nå 11 av de 36 barne- og ungdomsskolene mer enn 80 prosent minoritetsspråklige elever, viser tall fra Utdanningsetaten.

Skoletabell
Foto: Solveig Husøy / NRK.no

Selv om tallene fra Utdanningsetaten viser høy andel elever med minoritetsbakgrunn, er andelen elever som trenger ekstra norskopplæring på langt nær er den samme. I flere tilfeller gjelder dette kun halvparten.

På Gran skole har 75 prosent av elevene behov for ekstra hjelp med språk. I tillegg har de mottaksklasser for nyankomne elever som får sitt første møte med det norske språket og norsk skolegang her.

Det gjør at ledelsen ved skolen må tenke annerledes. Språkutviklingen skal hele tiden gå parallelt med fagene. Skolen har også hyppig kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet. I tillegg støtter skolen foreldrene mer enn ved «vanlige» skoler, blant annet gjennom veiledning og såkalt foreldreskole.

– På den måten kan vi støtte foreldrenes rolle og betydning for egne barns utvikling. Enkelte foreldre kan ikke norsk eller er analfabeter. Derfor bruker vi også mye mer tolk enn ved andre skoler, forteller rektor Anne Myhrvold til NRK.no.

Også Linderud skole har en høy andel minoritetselever. Derfor har de jobbet ekstra med språkopplæring. NRK Østlandssendingen var på besøk i 2008 :

Over 70 prosent av elevene ved Linderud skole har minoritetsbakgrunn. Det krever ekstra tiltak i lesing.

Satser hardt på lesing

Omdiskutert

Hvert år er det nye diskusjoner og bekymringer fra foreldre og politikere om andelen minoritetselever og etnisk norske elever i skolen. Flere ganger har bussing av elever blitt nevnt som et alternativ for at fordelingen skal bli jevnere. At elever fra øst går på skole i vest, og motsatt. Slik som de har gjort i Danmark og i USA på 1970-tallet.

Dette forslaget ble lagt dødt i bystyret i 2011, men er et stadig tilbakevendende tema.

SE VIDEO: Bussing mellom bydeler i Boston

Skoleelver blir busset mellom bydeler i Boston. Året er 1978.

Bussing i Boston, året er 1978

«Er de mindre verdt enn andre?»

Mens Høyre og byråd Torger Ødegaard sier at de «skal prøve å gjøre noe med det som faktisk er mulig å endre», har Oslo Arbeiderparti gått til valg på endring av skolegrensene for å hindre at noen skoler nesten bare får elever med minoritetsbakgrunn.

På Gran skole vil rektor Anne Myhrvold verken mene det ene eller det andre, og sier hun forholder seg til de elevene hun har.

– Men det er klart; det gjør noe med elevene når de leser artikler om at politikere ønsker at de skal busses til andre steder i byen. Eller dersom de leser at nærmiljøet eller skolen deres er dårlig. Jeg regner ikke med at forslagene innebærer at elever fra andre siden av byen skal busses hit?

Rektoren mener slike debatter gjør noe med stoltheten til elevene, og spør seg om nyhetsbildet og politiske debatter fører til at elevene sitter igjen med et bilde av at de er mindre verdt enn andre.

Selv følger sjuendeklassingene godt med på hva som skrives i avisene og tas opp i debattprogrammer på TV.

– Vi har mange diskusjoner om det som står i avisene, med at det ikke er bra med så mange med minoritetsbakgrunn på samme skole og sånn. Det er ikke dårlig å gå her selv om vi er flerkulturelle. Det er dumt at det blir sånn, for vi føler ikke at det er sånn det faktisk er. Vi trives veldig godt her, forteller de.