NRK Meny
Normal

Frykter svartelisting hvis de avslører «storhundra»

Mange fiskere forteller hvordan det jukses med torskekvoter. Men ingen som har tenkt å fortsette med lofotfisket tør å fortelle om det åpent.

Sven-Erik Eikelia er en av svært få fiskere som tør fortelle hvordan han opplevde fiskejuks på Lofothavet.
De fleste fiskere som har protestert på jukset har, opplevd å bli svartelistet og ikke fått levere torsk noe annet sted.

Sven-Erik Eikelia er en av svært få fiskere som tør fortelle hvordan han opplevde fiskejuks på Lofothavet.

Et fiskevær i Nord-Norge, januar 2014. Skipperen på en relativt stor fiskebåt forteller NRK Brennpunkt at 20 prosent av fangsten hans ikke ble registrert på fiskebruket. Det er snakk om flere tonn torsk som fiskekjøperen krever å få – svart. Skipperen sier han måtte godta det. Han vil ikke fortelle om det offentlig:

– Hvis jeg snakker til NRK om det ulovlige fisket, får jeg ikke levert fisk noe sted. Da blir jeg svartelistet, sier skipperen til NRK.

Ikke langt unna ligger et konkurrerende fiskebruk. Da NRK spør daglig leder der hva han synes om nabobruket sin måte å gjøre forretninger på, sier han bare:

– Ja, han starter året slik han avslutta fjoråret.

«Storhundra»

Et slikt kjøp av svart fisk kalles på kysten for storhundra: 10 tonn torsk registrert på sluttseddelen er i realiteten 12 tonn torsk. 100 kroner er i realiteten 120 kroner. Du leverer mer fisk enn det som registreres. Det er strengt forbudt, men ordningen har eksistert lenge.

Under lofotfiske i 1992 fortalte fiskekjøper Helge Haug fra Ballstad avisa Nordlys om storhundra:

Dette begrepet har aldri vært helt utryddet i Lofoten. Mange er redd for at slik handel kan få ei ny oppblomstring denne vinteren. Fisket er ute av kontroll. Etter alle de ryktene vi hører, er jeg knapt nok i tvil om at ei overvekt på 20 prosent når torskefangster leveres er helt vanlig.

Helge Haug / Nordlys, 17.02.1993

Året etter skrev VG om 21 fiskere som er mistenkt for svart levering til en arrestert fiskekjøper i Finnmark. Med jevne mellomrom dukker storhundra opp i nyhetene.

Organisert kriminalitet

I 2011 ble det lagt fram en rapport som omtalte storhundra som organisert kriminalitet:

– Rapporten viser at lovbruddene i norsk fiskerinæring ofte har karakter av grov økonomisk og miljømessig kriminalitet. Vi må derfor bort fra begreper som «storhundra», «fiskefusk», «fiskejuks» og «svartfiske», som tilslører at det faktisk er snakk om alvorlige lovbrudd, sa daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen.

Les rapporten Organisert fiskerikriminalitet i et nordatlantisk perspektiv
Ler mer:
Ministeren vil droppe jukse-ordene

Lurer kontrollørene

Kontrollører fra fiskeridirektoratet på Ramberg

Kontrollørene fra Fiskeridirektoratet oppdager ingen feil. Men kun en veldig liten andel av fisken som leveres blir kontrollert.

Foto: Ann Eli Nøsen / NRK

Et fiskevær i Nord-Norge, midten av mars 2014. Kontrollørene fra Fiskeridirektoratet er på besøk og sjekker at fangsten fra båtene veies og registreres korrekt på fiskebruket.

Alt er i skjønneste orden, inntil kontrollørene reiser sin vei. Da leverer flere fiskere deler av fangsten svart på fiskebruket.

Flere av båtene leverer 10–20 prosent av fangsten uten at fisker registrerer den i fangstdagboken og uten at fiskebruket skriver fisken ned på sluttseddelen. Det forteller en fisker i fiskeværet til NRK Brennpunkt. Han vil være anonym:

– Jeg blir svartelistet og vil ikke få levert fisk, hvis jeg sier dette offentlig, forteller fiskeren.

Flere måter å jukse på

Enkelte fiskere har fått beskjed fra fiskebruket om at fisk av dårlig kvalitet ikke blir registrert, slik den skal. Både fisker og fiskebruk kan tjene på slikt ulovlig samarbeid: fiskeren unngår å få redusert pris på en del av sin kvotebelagte fisk, mens fiskebruket får gratis fisk av dårlig kvalitet de kan salte til saltfisk.

Fiskebruket sløyer fisken for noen av fiskerne: slik kan de raskere fiske og levere fangst. Mens kontrollørene er på bruket må fiskerne betale for sløyingen av fisk, og får sendt faktura i posten fra fiskebruket.

Når kontrollørene er borte får noen fiskere betale sløyingen med fisk, fisk som ikke blir registrert hverken på sluttseddel eller fangstdagbok. Om lag 7–8 prosent av fangsten leveres svart for å betale for sløyingen, forteller en annen fisker. Også han vil være anonym: ikke bare kan han bli svartelistet, han kan også bli straffet av politiet for slikt ulovlig fiske.

Fiskere frykter svartelisting

NRK Brennpunkt har snakket med et tjuetalls fiskere og fiskekjøpere som forteller om det ulovlige torskefisket i Norge. Svært få tør å snakke offentlig om fiskeri-kriminaliteten, men utenom kamera sier de følgende:

– Skal du overleve må du være kjeltring
– Næringa er en sak for Økokrim
– Forretningsklimaet er pill råttent.

Også fiskekjøpere og kontrollører i Fiskeridirektoratet har varslet eller informert om ulovlig fiske:

– Da jeg startet i fiskerinæringa fikk jeg tidlig høre om «fem-prosenten». Det var andelen av fangsten som ikke ble registrert, forteller en erfaren fiskeri-kontrollør som ønsker å være anonym.

  • En ansatt i Fiskeridirektoratet sendte 30. januar 2013 brev til Fiskeridepartementet om «økende fiskejuks».
  • Forskerne på Nofima informerte på flere møter i 2013 toppledere i fiskerinæringa og Fiskeridepartementet om ulovlig torskefiske.
  • Kystfiskarlaget har varslet Fiskeridepartementet om ulovlig torskefiske.
  • Fiskekjøpernes Forening har lagt fram tall som viser omfanget av ulovlig torskefiske i perioden 2008–2011.
  • Et utvalg foreslo høsten 2013 flere tiltak mot ulovlig fiske, blant annet flere kontroller i 2014.

Store kvoter og lav pris

Fiskebåten Scott

Med store kvoter og lave priser er det «kjøpers marked» i 2013 og 2014.

Foto: Ann Eli Nøsen / NRK

Både fiskere og forskere mener rekordhøye kvoter og lavere pris kan være en årsak til økt ulovlig torskefiske de siste årene. Fra 2012 til 2013 ble fiskekvoten økt betydelig, så mye at markedsprisen på torsk raskt falt med 15–30 prosent i de største markedene.

Mange fiskekjøpere hadde allerede dårlig økonomi i 2012, og da markedsprisen falt varslet fiskekjøperne senhøsten 2012 fiskerimyndighetene om at de fryktet for at flere kjøpere ikke ville ha råd til å følge reglene under vinterfiske 2013.

Med store kvoter og lave priser er det «kjøpers marked» i 2013 og 2014. Fiskere forteller at flere kjøpere har krevd at de leverer en del av fisken svart hvis de skal ta imot fisken:

Vi møter en fisker som forteller at han i 2013 leverte 25 tonn «gratis» til et fiskebruk i Nord-Norge. En annen fisker forteller at han i vintersesongen 2013 leverte om lag 20 prosent av fangsten svart.

Frykter straff

NRK Brennpunkt har snakket med 20 fiskere som forteller om det ulovlige fisket:

– Jeg kommer til å sove dårlig i natt om bord i båten, den her praten har gjort meg helt forskremt, sier en annen fisker.

Med løfte om full anonymitet har vi prata et par timer om hvilke metoder som brukes for å fiske og selge mer enn det som registreres offisielt. Han er en svær kar, har «rodd fiske» i snart 40 år og overlevd forlis, men å prate om «fiskefusk» har gjort ham skvetten:

– Ingen må vite at dere har snakket med meg, gjentar han flere ganger, før han setter seg i bilen og kjører tilbake til sjarken i fiskeværet i Nordland.

– Jeg har vært med og juksa på Finnmarka, jeg har vært med og juksa i Troms og jeg har vært med å jukse i Nordland. Det forteller en erfaren fisker, som vil være anonym.

– Du kunne godt tenke deg å bruke knyttnevene, sier en annen fisker, som oppdaget at fiskebruket svindlet han på tre leveranser.

Vanskelig å etterforske

Siden mange ønsker å være anonyme og ikke fortelle om ulovlig fiske offentlig, sliter også politiet med å etterforske og straffe de som bedriver fiskeri-kriminalitet. Ett eksempel er politiets henleggelse av sak 12085885 i august 2013: Saken om «fiskefusk» ble henlagt fordi vitnet i saken ville være anonym, og politiet måtte derfor informere fiskeridirektoratet at «bevisene i saken ikke var gode nok for å kunne få pådømt forholdet» i en rettssak.

henlegger sak om ulovlig fiske fordi tipser vil være anonym

Politiet informerer Fiskeridirektoratet om at de henlegger sak om ulovlig fiske, fordi tipser vil være anonym.

Førstestatsadvokat Lars Fause ved statsadvokaten i Troms og Finnmark sier at sjansen for å bli straffet for fiskeri-kriminalitet er relativt liten:

Lars Fause

Lars Fause ved statsadvokaten i Troms og Finnmark sier sjansen for å bli tatt for å jukse er liten.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Fiskeri-juss er komplisert. Det stilles store krav til etterforskere og politiadvokater i disse sakene. Politiets kapasitet er også for liten til å etterforske fiskeri-kriminalitet og annen økonomisk kriminalitet, sier Fause.

Lav oppdagelsesrisiko

Økokrim skriver om fiskerikriminalitet i sin trusselvurdering at «Samholdet mellom aktørene innen næringen er sterkt, og det er indikasjoner på at enkeltaktører ikke våger å fortelle om det de oppfatter som ulovligheter, av frykt for represalier».

– Hvor enkelt er det å jukse?
– Det er lav oppdagelsesrisiko fordi kontrollfrekvensen er lav. Det er også vanskelig når man er på kontroll å avdekke at kriminalitet har funnet sted. I tillegg har vi jungeltelegrafen som gjør at når kontrollørene kommer så er plutselig alt i den skjønneste orden. Så dette er et veldig utfordrende felt å jobbe mot for politi og påtalemyndighet, sier førstestatsadvokat Fause.