KonspirasjonsPodden
Foto: Javier Auris / NRK

Komplottjakten

UKJENT STED (NRK): Konspirasjonsteorier underholder stadig – i nye formater. Men er det bare uskyldig moro?

La oss bare si at vi er i en kjeller i et boligfelt på Østlandet. I et hjemmelaget studio møtes to menn, hver fredag – for å formidle noen høyst alternative verdensbilder. Bjørn-Henning Ødegaard og Fredrik Sjaastad Næss er ikke folk du ville kjent igjen på matbutikken.

I skyggen av kjendisduoer som Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, Vegard Harm og Morten Hegset, eller Jan Thomas og Einar Törnquist – har deres «KonspirasjonsPodden» blitt en av de mest populære podkastene i Norge.

I løpet av halvannet år har det som starta som en litt tilfeldig idé på et nachspiel, blitt et underholdningsfenomen.

Den ukentlige konspirasjonspraten ble lytta til godt over 600.000 ganger bare i september, og duoen gjør flest liveshow av alle podkaster, på scener i hele Norge.

I høst ga de ut boka «25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen».

Mange av de gode, gamle kjenningene er med her. Månelandingen skjedde aldri. Elvis lever, mens stakkars Paul McCartney i the Beatles, døde jo allerede på 60-tallet.

undefined

HAN TIL VENSTRE: Dette bildet er tatt i 1967, året etter at Paul McCartney «døde», ifølge konspirasjonsteorien. De troende skal ha funnet masse «spor» på The Sgt Pepper’s Lonely Hearts Club Band-plata til The Beatles.

undefined

ELVIS LEVER: Det finnes mange konspirasjonsteorier om kongen av rock. De fleste dreier seg på en eller annen måte om at han fortsatt er i live, og han er blitt «sett» mange ganger. Blant annet som statist i den første Hjemme Alene-filmen, faktisk.

undefined

MYNDIGHETS-DUSJ: Chemtrails, eller på norsk «kjemikaliespor», er ifølge konspirasjonsteorien ... ja, spor etter kjemikalier som myndigheten dusjer oss med. (Det er de hvite stripene bak fly.)

undefined

EN FAVORITT: Drapet på John F. Kennedy er gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier. Var CIA involvert? Cuba? Mafiaen? KGB? Israel? Du finner «forklaringer» på dem alle og flere på internett.

undefined

MOONWALK: Buzz Aldrin på månen i 1969. Eller ble alt dette filmet i et studio? Og var regissør Stanley Kubrick med på det? Noen tror det.

Et lettbent utvalg, merker jeg meg når jeg leser den – her er ikke de ubehagelige, politiske strømningene som konspirasjonsteorier også kan assosieres med.

Og det er kanskje der min nysgjerrighet på denne suksessen ble født.

Hva er det som gjør dette med konspirasjonsteorier så gøy?

Bokomslag: 25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen

Boka har 25 kapitler som hver gir innføring i en konspirasjonsteori, drøfter teorien og ender med en konklusjon.

Foto: Vigmostad & Bjørke

Sjøl assosierer jeg ordet med tankegodset som ble referert til i Anders Behring Breiviks manifest, Eurabia-teorien om at muslimene tar over Europa etter avtale med regjeringene.

Terrorsiktede Philip Manshaus har i avhør forklart at han mener det pågår et folkemord mot den hvite rase.

Du har også de eldgamle, antisemittiske teoriene om en jødisk sammensvergelse. Disse dannet grunnlaget for et helt vanvittig folkemord under 2. verdenskrig.

Kan man humre over de mindre smertefulle konspirasjonene, uten å tøtsje borti de kjipe?

Dét vil jeg snakke med konspirasjonshumoristene om.

Clintondrap og besøk fra verdensrommet

Det var i hvert fall aldri meninga å bli to fyrer som konspirerer i en kjeller.

– Veien til å bli oppfatta som gæren er veldig kort, sier Fredrik litt bekymra.

Konspirasjonspodden

HER SKJER DET: I denne kjelleren dykker duoen inn i konspirasjoner.

Foto: Javier Auris / NRK
Foto: Javier Auris / NRK

Det ble bare så praktisk å ha dette underjordiske hjemmestudioet for å få laga podkasten, som blir til innimellom det de to ellers driver med: 77 prosent lærerjobb, diverse standupshow, småbarnsforeldreliv og altså sceneopptredener sammen, stort sett hver helg.

Så på et tidspunkt bretta Bjørn-Henning opp ermene, bestilte lydisolerende skumplater fra Kina, og rydda boden.

Etter å ha starta hos produksjonsselskapet Rubicon, flytta de innspillingene hjem til han.

I november 2018 vant de det første uoffisielle «NM i podkast», stemt fram av lytterne sjøl.

Så, hva er det de snakker om, når de går ned trappa, slår på lyspæra og rigger seg til mellom de eggekartongliknende veggene?

Å, du vet.

Reptiler fra verdensrommet styrer verden. Hitler overlevde krigen, ekteparet Clinton står bak 50 drap. Hva skjedde egentlig med de ni russiske skiløpere som forsvant i Dyatlovpasset i 1959? (En personlig favoritt, som utløser alt av avskyelige snømann-bilder fra de spennende mysteriebøkene fra barndommen. Og russiske myndigheter har i år gjenåpnet etterforskninga av saken på nytt).

«KonspirasjonsPodden» beskriver seg selv som «podkasten som tar konspirasjonsteorier på alvor». Men følelsen du får som lytter, er at det alvoret ikke er altfor tyngende. Det var heller ikke slik at de var spesielt kunnskapsrike på feltet fra før.

– Vi ville lage en underholdningspodkast, men ikke bare prate om uka vår, som mange andre gjør. Jeg foreslo konspirasjoner. Så begynte vi å lese oss opp på disse fenomenene, og skjønte at her er det masse å ta i, sier Bjørn-Henning.

Det er ikke gravende konspirasjonsavsløringer, dette her.

Det er mer sånn «Oi, oi, oi, de folka tror det ja».

– Det har vært overraskende å se hvor seriøst mange tar det, sier Fredrik.

Han er den mest skeptiske av dem. Rollefordelingen ble raskt tydelig da de begynte å spille inn. Fredrik er en jordnær type, barneskole-lærer fra Geilo. Utbryter ofte «det orker jeg ikke å tenke på», når makker Bjørn-Henning maler ut mer fantasifulle teorier.

Sistnevnte er mer glad i rampelyset, jobber som tekstforfatter og standup-komiker. Litt mer åpen for spekulasjoner. Og noen ganger, samme hvor rasjonell en er, kan hjernen slå små gnister:

Hva om det er noe i akkurat det der ...?

Det å researche konspirasjoner på nett, er som å gå inn i spiraler. På Youtube, for eksempel. Den ene videoen leder videre til den andre, til den tredje. En person som ofte dukker opp på vei nedover i kaninhullet, som har havnet både i podkasten og boka, er en tidligere britisk sportsjournalist.

Øglenes konge

Møt David Icke. På 1980-tallet jobbet han for BBC, etter å ha avsluttet fotballkarrieren svært tidlig på grunn av leddgikt. Så begynte det å skje ting.

David Icke.

KEEPER: «Sannhetens vokter» David Icke var tidligere målvakt og har kamper for Hereford United på tredje nivå i England.

Foto: Chris Balcombe/REX / Shutterstock editorial
Foto: Chris Balcombe/REX / Shutterstock editorial

Etter å ha «mottatt beskjed» fra den spirituelle verden, forteller han på et talkshow i 1990 at han er Guds sønn – og etter hvert etablerer han seg på kanaløya Isle of Wight som en av de mest produktive konspirasjonsteoretikerne i verden.

Han skriver bøker. Han spiller inn videoer. Han setter ting i system, han er kilde for mange alternative nyhetskanaler.

En av hans mest kjente teorier, som jeg leser om blant de 25 lunsj-konspirasjonene i boka: Verden styres av reptiler.

Nei, ikke reptiler som språklig metafor for ledere man ikke liker – reptiler som i øgler. Disse hamskiftende øglene likner ikke våre hjemlige firfisler, men kom til jorda fra verdensrommet for over 200.000 år siden. De livnærer seg på blod og onde følelser, og vil derfor holde menneskeheten i en tilstand av krig og kaos.

Familien inkluderer dronning Elizabeth av Storbritannia, George W. Bush, Barack Obama og Donald Trump.

Obama og Trump

TO BRØDRE SOM IKKE ER BRØDRE: Tenk om, etter alt maset fra Trump om Obamas fødselsattest, det viste seg at de er i samme reptil-slekt?

Foto: Saul Loeb / AP

(Du finner også Youtube-videoer som «beviser» at popstjerna Justin Bieber er av samme slekta.)

Jeg vil sjekke ut kilden til dette fascinerende maktperspektivet, og finner hjemmesiden hans. Det er gøy å se videoene til David Icke.

Han har et spesielt utseende (er det lov å si reptilliknende?), han har klassisk tørr britisk humor, han er en energisk formidler.

Men som Fredrik sier;

– Han mener jo også at Holocaust ikke skjedde og at månen er en satellitt som forsterker signaler fra Jupiter og bedriver tankekontroll. Hvis navnet hans er der bør det kanskje ringe en liten bjelle. Ikke for å henge ham ut ...

– Jo, bryter Bjørn Henning inn.

– Ja, ok. Det bør ringe en stor bjelle.

Konspirasjonsmoroas bakside

For å sitere landsmoderen Gro Harlem Brundtland: Alt henger sammen med alt.

(Eller, det er i hvert fall det jeg til nå har trodd; at hun var menneske, og sa akkurat dette).

Er det mulig å humre over koko-teorier, redegjøre for århundrelange konspirasjoner, uten å dermed spre de mer ubehagelige sidene av konspirasjonsretorikk?

Asbjørn Dyrendal ved NTNU har forska lengst og breiest på konspirasjonsteorier av alle i Norge. Han dukker jevnlig opp i media for å hjelpe oss forstå mekanismene som ligger bak øglemoroa.

Det første han gjør, er å ta fra meg gleden over nettopp reptilene.

Neineinei. Det er ikke fysiske «lizards from space» David Icke snakker om, ikke hovedsakelig i alle fall. Det er en vanlig misforståelse. Nei, de kommer fra den lavere del av den fjerde dimensjonen ...

Asbjørn Dyrendal er en norsk religionshistoriker med doktorgrad.

JOBBER VED NTNU: Asbjørn Dyrendal er en norsk religionshistoriker med doktorgrad.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Cirka her faller jeg av.

Men spørsmålet består:

David Icke, en av de største edderkoppene på konspirasjons-webben, har altså (de misforståtte) øglene – men sprer samtidig «sannheter» som at Holocaust aldri skjedde, og at verdens ledende etterretnings-organisasjoner driver en pedofiliring.

– Kan man more seg over hans virke med god samvittighet?

– Det er et dilemma, det der. Jeg unner alle å få lov til å le. Det er jo latterlig, og det er sunt uttrykk for kritisk tenkning, å peke på noe å si, dette henger jo ikke sammen for fem flate øre.

– Når Icke skriver om at vi er under reptilenes herredømme – fordi vi hadde dinosaurer og ånden etter dem driver undertrykkelses-virksomhet ... Jeg fikk selv så vondt i hodet at jeg måtte legge fra meg den boka i ei uke.

Dyrendal er ikke lytter av podkasten («jeg innbiller meg jo at jeg kjenner alle konspirasjonsteoriene fra før»), men kjenner til dens eksistens.

Selv om han er for latter som kroppslig reaksjon på ville påstander, er han også opptatt av ansvaret i å snakke om dette temaet.

– Jeg håper de ikke formidler at konspirasjonsteorier bare er til å le av. Det å utelate at det har sosiale og personlige konsekvenser – da mister du så mye at du villeder om fenomenet.

Han mener utvalget av de «klassiske» fortellingene i boka er lurt.

– Aldrende hendelses-konspirasjonsteorier er greie på den måten. Det er ikke sånn at man skylder på muslimene for den iscenesatte månelandinga.

Moro versus mørke

I kjelleren denne novemberfredagen handler det om «Missing 411»: En teori om at det ligger noe større bak det at folk har forsvunnet sporløst fra amerikanske nasjonalparker.

Konspirasjonspodden

TRANGT OG TRIVELIG: Det er noe eget med podkast-formatet. Noe intimt, lojalitetsskapende. Selv om podkasting i utgangspunktet har likhetstrekk med radio, blir forholdet mellom de som prater og de som lytter, mer som mellom et band og blodfansen. (Dette er Kristopher Schaus analyse, en annen suksessrik podkast-skaper).

Foto: Javier Auris / NRK

Å balansere lettbeint underholdning mot drøyere teorier om nyhetsbildet har blitt en større jobb enn de først så for seg. Hvis du lytter til podkasten, er det som om en annen tone senker seg i én bestemt episode fra i høst.

Den handler om en annen amerikaner: Jeffrey Epstein.

Epstein var finansmann og jetsetter, venn med en rekke kjendiser og amerikanske presidenter samt en britisk hertug. Han ble siktet og til slutt fengslet for menneskehandel, hallikvirksomhet og enormt mange overgrep mot mindreårige jenter.

Jeffrey Epstein i retten i July, før selvmordet.

FOR DRØYT: tegning av Jeffrey Epstein i retten i july, før selvmordet.

Foto: Jane Rosenburg / Reuters

Jeffrey Epstein tok selvmord i august i år – men det blir spekulert i om det var noen «på innsida» som tok livet av ham, fordi han kunne dra flere maktpersoner med seg i fallet.

– Der var vi på grensa mellom hva som kan være underholdning og hva som bare er kjipt. Vi skal ikke lenger inn i alvoret enn det der, mener Fredrik.

Det finnes flust av konspirasjonsteorier om 22. juli og Holocaust som aldri kommer til å dukke opp mellom de to mikrofonene under kjellerglugga:

– For det første: Vårt konsept er å underholde. De temaene bryter helt med hva vi gjør. For det andre: Det er jo ikke noe der. Det er bare jævlig.

Så langt har likevel tilfanget av dem som føles ok å diskutere på uhøytidelig vis, vært stort nok til at Bjørn-Henning og Fredrik har holdt det gående.

The kids are all right

De føler et større ansvar nå, enn da de mer eller mindre snublet inn i konspirasjonstematikken – og ble der. De mest ihuga konspirasjonsteori-tilhengerne sendte sinte mailer i starten, men falt så av. For dem ble dette for lettbeint og vantroende.

Tilbakemeldingene tyder på at de når mange unge folk, også en del som enda er i skolealder.

Podkasterne har holdt foredrag for skoleelever. Tidligere har lærere og forskere problematisert at ungdom viser til Youtube som kilde til sann informasjon om historiske fenomener. At det å underholde seg med konspirasjonsteorier fører til en slags smitteeffekt; tror du på én, tror du gjerne på fler.

Men det er ikke den yngre gruppa vi skal være mest redde for, mener Bjørn-Henning.

– Når det dukker opp et norsk flagg på Facebook, med «lik og del hvis du elsker det norske flagget» – så er det er jo mamma som ukritisk deler det stoffet. Det kommer fra en nynazistisk side. Den generasjonen som kommer etter oss, er mye bedre på kildekritikk.

konspirasjonspodden

PÅ CAFÉ: Fredrik Sjaastad Næss (til venstre) og Bjørn-Henning Ødegaard.

Foto: Javier Auris / NRK
Foto: Javier Auris / NRK

Konspirasjonsforsker Dyrendal støtter påstanden, basert på – ja, forskning.

– Min aldersgruppe og oppover er beviselig dårligst på kildekritikk. Men det viktigste å lære bort er sanntids-kildekritikk, altså å være kritisk til det som foregår av falsk informasjons-spredning i dag.

Det er noe positivt i en viss konspiratorisk tankegang også, mener han. Politi og journalister, er for eksempel yrkesgrupper som bør ha skepsis som en del av grunnutrustninga.

Og det hender jo at det som blir kalt konspirasjonsteori, viser seg å stemme: Som dette at tobakksindustrien kjente til kreftfaren ved røyking helt siden 1950-tallet, men i flere tiår klarte å holde informasjonen unna folk flest. Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller i dag dette det største bedraget av en kommersiell bransje noensinne.

– Som jeg alltid sier, å tenke konspiratorisk er ikke noe å skamme seg over. Men du gidde å lete etter ting som beviser at du tar feil, også, sier Dyrendal.

Og hva angår underholdningsaspektet:

– Det er alltid dumt å stole på en gjøk på Youtube som har skjønt noe som vitenskapen ikke har skjønt på hundrevis av år.

Hei!

Har du tanker om historien du har lest, eller innspill til andre ting vi i NRK Kultur burde sjekke ut? Send en e-post!

Tidligere har jeg skrevet om når Kunsten river huden av deg, Berrum og Beyers satsing i Skottland og rap-fenomenet Cardi B.

Anbefalt videre lesning: