Guri Emilie Kanavin har arbeidet syv år som helsesøster og ansvarlig for rapportering av menneskehandel på Hvalstad transittmottak i Asker. Hun er overbevist om at det er spørsmål om kostnadene ved å beskytte og ta vare hvert enkelt barn som avgjør hvem som får beskyttelse i Norge, og hvem som ikke får det.
Kritisk til UDI
Hun er svært kritisk til hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) håndterer mange av sakene med mulige offer for menneskehandel blant enslige mindreårige asylsøkere (EMA) mellom 15 og 18 år.
– Det er billigere og enklere å se en annen vei, og dermed ivaretar ikke vi som nasjon disse barnas rettigheter, sier Kanavin. Hun har jobbet i team med blant annet representanter for politi, barnevern og asylmottak med kompetanse på EMA og menneskehandel for å identifisere mulige offer.
- Les også:
Endret status
Underveis har hun opplevd at UDI på egen hånd har gått inn i saker og fjernet statusen som mulige menneskehandeloffer. Deretter har hun opplevd at UDI har kjørt sakene som helt vanlige asylsøkersaker, uten å konsultere fagfolkene som satte status som mulige menneskehandeloffer på disse menneskene. Denne arbeidsmetoden setter Kanavin store spørsmålstegn ved.
Guri Emilie Kanavin intervjuet selv nærmere 1000 asylsøkerbarn gjennom de syv årene hun arbeidet på Hvalstad. Samtidig bidro hun til å utvikle skjemaer og verktøy for å avdekke mulige menneskehandeloffer. Idag arbeider hun som lærer.
- Les også:
For lite tid
Arbeidet hun startet på Hvalstad videreføres nå av menneskehandelteamet på asylmottaket. Årsrapporten fra 2008 avslører imidlertid at det kommer så mange enslige mindreårige asylsøkere at det ikke kan brukes nok tid på hver enkelt til å identifisere alle mulige ofre for menneskehandel.
- Les:
Dermed blir barn og unge mellom 15 og 18 år sendt videre til ulike mottak rundt i Norge, der hverken det lokale barnevernet, helsetjenesten eller de ansatte på mottaket nødvendigvis har kompetanse på å avdekke menneskehandelsaker.
Identifisering vanskelig
Guri Emilie Kanavin beskriver at flere av de som i de siste årene har arbeidet med menneskehandelproblematikk har møtt motbør fra UDI og at det derfor er få innen mottaksapparatet som åpent tør kritisere UDI for behandlingen av mulige offer for menneskehandel.
På papiret skal menneskehandelteamet på transittmottaket Hvalstad ha mulighet til å identifisere mulige offer, før de blir sendt videre. I Hvalstads egen årsrapport fra menneskehandelteamet fortelles det imidlertid at krav fra UDI om effektivitet og logistikk gjør det spesielt vanskelig å "screene" enslige mindreårige asylsøkere for å identifisere mulige offer.
- Se dokumentaren:
UDIs krav om effektivitet og logistikk betyr i praksis at barn må sendes raskt videre til ledige plasser på ulike mottak uten at det blir nødvendig tid til å gjennomføre undersøkelser om menneskehandel.
– Teamet har hatt vansker med å rekke over alt, og det må derfor tas høyde for at det er mulige ofre blant beboerne som ikke er blitt meldt. Det å identifisere alle er også utfordrende, da det tar tid å etablere tillitt. Den tiden har ikke alltid teamet. Beboeren åpner seg sjelden før neste bosted, skriver Hvalstad i sin årsrapport.
Krav hindrer mål
Et av målene til Hvalstad er å identifisere så mange som mulig av beboerne med spesielle behov å ta hensyn til før de sendes videre, slik at de kan bli sendt til egnede steder enten i barnevern eller mottakssystem.
Dette er også i henhold til de internasjonale konvensjonene om barns rett til beskyttelse mot menneskehandlere, som Norge har undertegnet. Kravene til effektivitet og logistikk fra UDI gjør at Hvalstad ikke klarer å oppfylle hverken konvensjonene eller sine egne mål.
- Se også:
Sen kommentar fra UDI
Brennpunkt har forsøkt å få UDI til å kommentere filmen, noe de ikke har ønsket. Dagen før Brennpunktprogrammet om menneskehandel skulle bli sendt, la imidlertid UDI ut sine synspunkter om temaet på egne nettsider, og sendte Brennpunkt dette sitatet til Brennpunt nett i en e-post idet Brennpunktsendingen startet i NRK1:
– Menneskehandel er et alvorlig samfunnsproblem. Vi i UDI har et særlig ansvar for å følge opp i kampen mot menneskehandel, fordi vi kommer i direkte kontakt med personer som kan være utsatt for dette. En av de største utfordringene vi og våre samarbeidende myndigheter har er å identifisere mulige ofre. Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som Guri Emilie Kanavin gir. Det er selvfølgelig ikke slik at det er økonomiske hensyn som avgjør hvordan vi vurderer den enkelte asylsak, sier UDI-direktør Ida Børresen.
- Les UDIs kommentar her:
