Norge dropper globalt vaksinekjøp

Norges hovedstrategi for å sikre tilstrekkelig tilgang til en covid-19-vaksine til den norske befolkningen er gjennom tett samarbeid med EU. Det fastslår statssekretær Anne Grethe Erlandsen i helsedepartementet overfor NRK.

– Vi er nå i dialog med EU om de praktiske spørsmålene knyttet til distribusjon.

Regjeringen har sikret seg gjennom foreløpig én forhåndsbestilling med et legemiddelselskap i regi av EU. USA og Storbritannia har gjort det samme for seg.

EU inngikk sin foreløpig ene avtale 14. august. Motparten er selskapet Astra Zeneca. Avtalen går ut på at EU skal kjøpe inntil 400 millioner doser av vaksinen som dette selskapet holder på å utvikle – hvis den viser seg å være trygg og effektiv.

– Mange land blir etterlatt

Ingen vet ennå om den blir det. Derfor forhandler EU-kommisjonen også med minst tre andre legemiddelselskaper. Det er fransk-britiske Sanofi-GSK, amerikanske Johnson & Johnson og tyske Curevac, om tilsvarende avtaler for deres kandidater.

Men det er kontroversielt at rike land – inkludert Norge – ordner seg på egen hånd.

Sør-Afrikas regjering har stilt seg i spissen for land som protesterer.

«Vi ser med stor uro på hvordan utviklede land haster for å signere avtaler som vil gi dem fordelaktig tilgang til vaksiner. Det vil bety at mange land blir etterlatt», sa utsendingen fra Pretoria i et møte i Verdens handelsorganisasjon i juli.

Hvis og når vaksinen kommer, vil det i første omgang ikke være nok til alle, sier Thiru Balasubramaniam. Han er leder i KEI Europe, en organisasjon som vil ha mer rettferdig tilgang til legemidler.

– Det betyr at landene som er med i forhåndsbestillinger av vaksine, presser seg fram i køen, sier han til NRK.

Covid-19 har tatt livet av over 800.000 mennesker og brukket ryggen på mange lands økonomi. Alle venter på vaksinen. Men når den kommer, kan det bli stygt, som det ble i forrige pandemi, svineinfluensaen i 2009.

Også da la rike land inn store forhåndsbestillinger for den nye vaksinen. De kjøpte opp det aller meste industrien kunne produsere. Stoltenberg-regjeringen bestilte ni millioner doser, brukte 1,5 millioner og endte med å destruere to millioner. Også USA, Frankrike, Sveits og andre fikk det de ville ha. Men til mindre ressurssterke land ble det knapt noe igjen.

Svineinfluensa om igjen?

Nå kan dette skje igjen, advarte generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, i juni. Han har tidligere vært både KrF-leder og helseminister.

«Norge allierer seg med europeiske land for å sikre covid-vaksine til seg selv. Rike land kjøper seg plass først i køen. Fattige uten vår kjøpekraft skyves bakover og kanskje helt ut av køen», tvitret han.

Alle mot alle, eller alle mot viruset?

Korona-pandemien utløste et panikkartet alle-mot-alle-kappløp om munnbind. Men etter denne første fasen, har mange europeiske regjeringssjefer lagt vekt på at vi må bekjempe viruset og ikke hverandre.

– Alle er i risikosonen så lenge viruset er aktivt. Derfor må vi beskytte hverandre for å beskytte oss selv, sa statsminister Erna Solberg ved en EU-ledet kronerulling før sommeren. Der lovet den norske regjeringen 2,2 milliarder kroner til vaksineutvikling mot covid-19 globalt.

Men dugnadsånden dekker over dype motsetninger. Mellom USA, som kjører en åpen «America First»-linje og har snudd ryggen til fellestiltak. Mellom land med stor legemiddelindustri og andre. Potensielt mellom alle regjeringer, ettersom alle først og fremst står til ansvar for sine egne velgere.

I partilederdebatten på NRK nylig var Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tydelig:

– Den viktigste oppgaven regjeringen i Norge har, er å sikre befolkningens liv og helse. Det ville vært utrolig hvis første prioritet for norske politikere skulle være å sikre vaksine i Sverige, sa han.

Slagsvold Vedum mente at «Norge først» likevel ikke vil gå på bekostning av tilgang for andre som også trenger vaksine.

Tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten var helseminister i begge regjeringene Bondevik.

– Ingen helseminister vil sette seg i en situasjon der man ikke får vaksiner til egen befolkning. Men det vil være sprøtt å starte vaksine av fem millioner nordmenn, og så la land som ikke kan kjøpe vaksine selv i stikken. Da vil spredningen fortsette. Denne balansen er det regjeringen prøver å finne, sier han.

Både Erna Solberg og andre statsministre forsikrer stadig at de også vil sikre alle andre vaksine. Noe av forsyningene i EUs direkteavtale med legemiddelselskap skal gå til «partnere andre steder i verden», ifølge EU-kommisjonen. Men de spesifiserer ikke hvor mye.

Historisk forsøk: Hele verden kjøper sammen

Men «vaksine-nasjonalisme» er ikke den eneste måten å takle pandemien på. Den store forskjellen fra sist, er at det finnes alternativer. Et av dem heter Covax og er et initiativ fra vaksinealliansen Gavi, som i sin tid ble stiftet av Bill og Melinda Gates.

– Vår beste sjanse til å virkelig overvinne denne pandemien er å jobbe sammen, ikke i siloer, skriver Gavis talsperson i en e-post til NRK.

Covax er i ferd med å bli stablet på beina, med mål om at alle land skal få korona-vaksiner.

Det skal skje ved at verdens regjeringer flokker seg rundt én instans som forhandler med og bestiller fra legemiddelselskapene på vegne av alle.

Teorien er at med så massive bestillinger vil vaksineprodusentene våge å bygge nødvendig produksjonskapasitet selv om de ennå ikke vet om akkurat deres vaksine vil lykkes. Rike land vil betale selv for vaksinen de får, og fattige land får den finansiert av stiftelser og de samme pengesterke landene.

Når en vaksine kommer, skal den sentrale enheten sørge for at den blir fordelt rettferdig mellom land, ut fra et system som WHO utarbeider. Slik kan alle få samtidig til sine mest utsatte grupper: Helsepersonell, gamle og kronisk syke.

Covax styres av Gavi, Verdens helseorganisasjon og én annen instans: Cepi, en vaksine-koalisjon med hovedkontor i Oslo. Cepi har fått milliarder av kroner fra offentlige budsjetter. De har de sluset inn i pågående vaksineprosjekter.

Verden over forskes det på 169 vaksinekandidater mot korona, ifølge WHO. 30 av prosjektene er kommet så langt at de testes på mennesker. Ni av dem har fått støtte fra Cepi. Alle er i prosjektsamlingen til Covax.

De aller fleste vaksineprosjekter feiler. Ingen vet ennå om noen av kandidatene vil virke, eller hvilke det blir. Det er en god grunn til å slutte seg til Covax, mener Gavis talsperson.

– Land som blir med, vil ha tilgang til den største samlingen av vaksinekandidater i verden. Målet er å levere to milliarder doser av trygg, effektiv vaksine til alle land innen utgangen av 2021, skriver han.

Sprer risiko

92 lavinntektsland har sluttet seg til Covax. Men for at de skal få vaksiner, må rike land også melde seg på. Rundt 80 slike har sagt seg interessert. Noen lover penger. Men nesten ingen har bestilt vaksine til seg selv. Dermed likner Covax i øyeblikket mer på et bistandsprosjekt enn på et fellesskap.

Det som i stedet trengs, er at rike land både vil ha vaksiner til seg selv gjennom Covax, og at de gir penger til Covax. Slik kan de fattigste landene også få, understreker Gavis talsmann.

– Hvis vi ikke får til det første, risikerer vi at en liten gruppe land får monopol på vaksinedosene. Hvis vi ikke får det siste, klarer vi ikke å sikre reell global tilgang til vaksinen. Selv om land skaffer seg vaksine selv, vil de oppdage at handel, næringsliv og turisme ennå vil være rammet av pandemien. Den vil fortsette å sirkulere i verden, skriver han.

Det er i alle lands egeninteresse å sette vaksinepengene i Covax heller enn å kjøre sololøp. Det mener nestlederen i den norske vaksineorganisasjonen Cepi, Frederik Kristensen.

– Det vil sikre prisreduksjoner, samtidig som det fordeler risikoen mellom landene. Hvis alle hver for seg skal gamble på to-tre produsenter, vil kanskje bare en av fem lykkes. De kan vinne jackpot. Eller de kan sitte igjen tomhendte, sier han.

EU: Vår kanal er billigere

Men Norge og de fleste EU-land har ikke latt seg overbevise om at de bør gjøre felles sak med verdens utviklingsland. På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke vil kjøpe vaksiner gjennom verdens første fellesinnkjøp, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen dette:

– Regjeringens mål er å kunne tilby vaksine til hele den norske befolkningen. Vi mener den beste løsningen da er tett samarbeid med EU, på linje med våre nordiske naboland, siden Norge er en liten aktør. Samtidig ønsker vi å bidra til at lav- og mellominntektsland får vaksiner, og bidrar derfor tungt inn i Covax-samarbeidet, skriver hun.

Norge bruker flere milliarder kroner i året på å hjelpe fram vaksiner globalt, gjennom Gavi og Cepi. Til det globale innkjøpskontoret for covid-19-vaksiner har Norge lovet 163 millioner kroner, opplyser Utenriksdepartementet. Men i juni hadde bare et titall land og en håndfull stiftelser og selskaper gitt penger til Covax. Blant dem er Bill og Melinda Gates Foundation, Mastercard og Tik Tok.

Til nå er det kommet inn til sammen 5,3 milliarder kroner. Men Gavis mål er mye mer. Minst 18 milliarder innen utgangen av året.

Grunnen til at EUs ledere ikke vil bestille vaksine gjennom Covax, er at de mener ordningen blir langsom og dyrere enn hvis den pengesterke EU-kommisjonen forhandler pris for seg selv, rapporterte Reuters i juli. Ifølge EU-kilder hadde Gavi sagt at Covax siktet seg inn på 40 dollar per dose for rike land. Nå skal EU-kommisjonen ha rådet europeiske regjeringer til å støtte Covax finansielt hvis de vil, men ikke bestille vaksiner derfra.

Det er fortsatt fullt mulig for europeiske land eller EU å slutte seg til Covax-bestillingen, ifølge Gavis talsperson. Han bestrider at deres opplegg vil bli langsommere eller dyrere enn andre.

Det bør bli bedre samordning mellom nasjonale og globale strategier for vaksine-kjøp, mener Dagfinn Høybråten. Han var tidligere styreleder i Gavi, og er fortsett spesialutsending for vaksinealliansen.

– Jeg har ikke sett at det finnes noen bedre løsning enn Covax. Men den står og bikker; det er ikke avklart at den blir det kraftfulle instrumentet som er tenkt. Derfor er det avgjørende å forplikte seg i Covax. Ellers kan det i verste fall ende med at alle bare prøver å sikre seg selv, og vi kan få samme situasjon som i svineinfluensaen.

Fulle ordrebøker før vaksinen finnes

«AZD1222» eller «Oxford-vaksinen» er navnet på den ene kandidaten som EU og Norge så langt har forhåndsbestilt, i håp om at den viser seg å virke. Astra Zeneca-selskapet, som eier vaksinen, har ordrebøkene fulle lenge før noen vet om den blir trygg og effektiv:

Cepi gir milliardstøtte til utviklingen av AZD1222, dermed er den også i Covax-porteføljen. Astra Zeneca har også inngått avtaler om leveranser til USA og til Storbritannia.

Nå bygger selskapet forsyningskjeder som skal nå langt ut, med avtaler i Russland, Sør-Korea, Japan, Kina, Latin-Amerika og Brasil. Til sammen har de sikret kapasitet til å lage nærmere tre milliarder doser, melder selskapet.

Hvis vaksinen viser seg trygg og effektiv, skal Covax få den levert fra slutten av 2020. EU har fått løfter om 400 millioner doser med levering av de første innen utgangen av året. USA skal få 300 millioner doser, Storbritannia er lovet 100 millioner doser med start i september. Legemiddelfirmaet har også gitt lisens til verdens største vaksineprodusent, Serum Institute of India. SII skal lage 400 millioner doser før utløpet av 2020.

Hvem som får de første dosene er uklart. Det sier Christina Malmberg Hägerstrand, pressesjef i Astra Zeneca Nordic.

– Avtalene vi har inngått, legger opp til at de første dosene blir levert i fjerde kvartal i år – hvis vaksinen viser seg trygg og effektiv. Men vaksinen må godkjennes av legemiddelmyndighetene før vaksinen kan tas i bruk, og det kan innebære regionale forskjeller, sier hun.

Det uberegnelige viruset har så langt smittet over 22 millioner mennesker og tatt over 800.000 liv. Alle håper på en vaksine mot pandemien – fra besteforeldre som lengter etter å klemme barnebarn, via folk som går på veggen på hjemmekontor, til alle som tvinges til å velge mellom smittevernregler og mat på bordet.

Alle er i samme båt, sier europeiske regjeringssjefer.

Men den virkelige testen kommer den dagen vaksinen foreligger – i Kina, i USA eller i Europa – og det ikke er nok til alle.